Ritualmordanklagen, påstanden om at jøder dreper barn under religiøse ritualer, har en snart ni hundre år lang historie. En blodig historie om høyst reelle overgrep mot og drap på jøder, begrunnet i en forestilling uten hold i virkeligheten.
Altfor ofte sidestilles den krenkelsen noen opplever når ting de holder hellig hånes, med de voldelige reaksjonene slik hån tidvis avføder. Men vold eller trusler om vold er alltid verre enn noen krenkelse kan være, fastslår Arnfinn Pettersen i denne nyoppussede kommentaren.
Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.
Bikkja mi er en pen blanding av ridgeback, rottweiler, amerikansk bulldog og dogo canario – betyr dette at ingen av disse hunderasene eksisterer?
Det skrives mye om kommentarfelttroll og netthets. Men det finnes folk som får det jevne troll til å fremstå som elskelig og sympatisk. Folk som håner voldtektsofre og kreftsyke. Folk så ondsinnede at det er vanskelig å tro at de finnes. Didrik Søderlind vet mer om dem enn han gjerne skulle gjort.
Humanismen er ikke knyttet til én bestemt filosof eller filosofisk retning, men det betyr ikke at livssynshumanismen ikke har noe å lære av filosofien, konstaterer filosof og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund Kaja Melsom i denne artikkelen, som opprinnelig ble publisert i antologien Verdier og verdighet i 2007.
Jim Jones og Jonestown – navn knyttet til en av de verste skrekkhistoriene i moderne religionshistorie. Med utgangspunkt i en ny biografi om Jones, ser Audhild Skoglund her nærmere på litteraturen om Peoples Temple og dets endelikt.
Nazister marsjerer i gatene og verdens mektigste mann låner øret til konspirasjonsteoretikere. Er vi blitt så tolerante for ekstremisme at toleransen i seg selv er blitt et problem? Karl Poppers legendariske formulering av toleransens paradoks er mer aktuelt enn på lenge.
Når en masse vitenskapsfolk sier det samme, når det hersker konsensus, betyr det strengt tatt ikke annet enn at en masse vitenskapsfolk sier det samme. Allikevel kan det være gode grunner til å høre etter, konstaterer Erik Tunstad
Norges første alt-right-kunstutstilling vil neppe revolusjonere det norske kunstfeltet. Samtidig stiller den noen viktige spørsmål rundt provokasjon som virkemiddel.