Fra 3/14. 

Det dunkle universet til høyre for sivilisasjonen: om frikvinner og frimenn, personnummerets onde trelldom og suverene borgere-bevegelsen.

Mandag 11. november 2013 gikk den tidligere alternativterapeuten Roger Larsen i møte med sin DnB Nor-filial i Tønsberg. Banken ligger ut mot Kong Sverres gate i byens litt lurvete sentrum, og det var i nettopp Sverres fotspor kunden ville gå: han skulle tale Roma midt imot.

Larsen var rustet med en bunke dokumenter han hadde lastet ned fra internett, som han hevdet ga ham rett til å veksle inn sin skaperkraft eller livsenergi og slik få 38 millioner kroner tilbake inn på konto. Penger er nemlig en «representasjon av energi», og saldoen står for tiden i vår, enkeltindividenes, favør. Dokumentene er på engelsk, skrevet i et snodig juridisk/religiøst hybridspråk pepret med latin, signert «JEG er JEG, evig energi/essens i en fysisk kropp» og utstyrt med tommelavtrykk i rødt blekk.^[1]

Fikk han mot formodning ikke pengene, var han berettiget til å anrope den amerikanske presidentens Secret Service, som med plutselig jurisdiksjon i Norge skulle få de gjenstridige bankfunksjonærene arrestert. Riktignok lot Larsen nåde gå for rett denne mandagen, men møtet sto absolutt ikke til forventningene.

«Det var som å snakke til en blyvegg,» forteller Larsen på sin personlige videoblogg, som nyter en viss kultstatus også utenfor alternativmiljøene. Bankens kvinnelige nestleder nektet helt å lese dokumentene hans, og bemerket tørt: «Det er ikke slik vi driver bank her.»^[2]

Samme kveld ringte Larsen konsern- og finansdirektør Bjørn Erik Næss i Oslo. Han klagde på ignoransen og arrogansen hos fotfolket i Tønsberg, og mottok sjefens forsiktige unnskyldning. Så forklarte han Næss at konsernet hans er underordnet Federal Reserve, og at under henvisning til UCC-dokument (Uniform Commercial Code) 2000043135 — eller deromkring — er banksystemet slik vi kjenner det, historie. Kaputt. Det var med andre ord bare å etterkomme kravene.

«Interessant, send meg materialet i posten,» svarte Næss.

Såvidt vites har Roger Larsen ennå ikke fått pengene sine. Ifølge ham selv er det ikke så farlig, ettersom pengeøkonomien likevel ikke vil overleve «transformasjonen». Men hva i all verden er dette? Nigeriasvindel med spirituelt fortegn, eller et glimt av en sammenhengende verdensanskuelse?

Her trengs et foredrag eller to.

 

Frikvinner i filtverkstedet

Denne ene kvelden i en ellers perfekt juni måned i Oslo har det bestemt seg for å hølje ned. Det er som om heksene skal lande.

Men aftenen er ikke viet det vanlige «mangt mellom himmel og jord». Vi skal bevitne noe mer eksotisk enn kanalisering og åndemaning. Et typisk alternativ-publikum i alderen 30-60 år, litt over 30 mennesker likt fordelt på menn og kvinner, har benket seg for å høre tildels ubegripelige foredrag om finanssystemer, verdenshistorie og juss. Dette er «cutting edge» i alternativkultur. Tjukke bunker kvasijuridiske dokumenter er den nye healingen, sølvmynter de nye krystallene. Møtelokalet tjener til daglig som filtkunstner-verksted på Lilleaker, som for å understreke røttene i klassisk jordfarge-new age, sånn i forrige årtusen en gang.

– Welcome to the Golden Age! som en av foredragsholderne hilser oss. Når de skal understreke sine poenger, strekker ofte ikke norsk til. Bare engelsk er potent nok. På samme tid røper språksprangene at ideene vi blir kjent med, er ren importvare.

Den ene foredragsholderen er relativt kjent fra mediene: Ingunn Sigurdsdatter, som hun kaller seg nå. Som Ingunn Røiseland ble hun kjent som engleskolegründer i Skien og som en av initiativtakerne til Vaksineaksjonen i 2009, en protestaksjon mot (primært) svineinfluensavaksinen. I den anledning skrev hun en beryktet kronikk i Telemarksavisa der hun antyder at CIA har utviklet «nanochips» for sporing og overvåking, og at vaksinesprøyter er en ideell måte å få disse inn i kroppene til folk. Videre mente hun at svineinfluensaen bar alle tegn på å være laboratorieskapt, formodentlig da av det samme CIA som ønsker å «chippe» oss.^[3]

Men ingen grunn til å dvele ved konspirasjonsteoriene som falt i fjor. I dag kaller Røiseland seg altså Sigurdsdatter, og det er fordi personnavnene vi har fått tildelt er en fiksjon. Du selv som juridisk person er en fiksjon. Navnet og personnummeret er instrumenter i en gigantisk svindel som går ut på at bankene benytter våre persondata som pant. («Personnummeret er et slavenummer,» blir vi fortalt.) Idet du blir født, utstedes en fødselsattest som i virkeligheten er et verdipapir. På dette låner bankene penger, med sikkerhet i din forventede inntjeningsevne gjennom livet, vår skaperkraft som Roger Larsen kaller det. Uten viten og vilje slaver vi for bankene! Om noen her får assosiasjoner til filmtrilogien The Matrix, skal de ta det helt med ro. Det gjør Sigurdsdatter også. «Matrix» er hennes favorittanglisisme for det hippiene pleide å kalle «systemet».

Som konsekvens av sine ideer sa hun høsten 2012 opp sitt norske statsborgerskap og ble «frikvinne». Hun leverte fra seg pass og personnummer og erklærte eiendommen sin i Skien som en slags suveren fristat under navnet Niceland. Eiendommen er lagt ut til tvangssalg på grunn av utestående fordringer. Hittil har ikke namsmannen i Skien gjort noe forsøk på å kaste henne fysisk ut, men en forsmak på hvordan det kan komme til å arte seg fikk vi våren 2014, da Mattilsynet kom for å undersøke om Ingunn hadde gode nok fasiliteter til å selge hjemmelagde vårruller. Hun nektet å slippe dem inn på sitt «suverene territorium», og besøket ble videodokumentert av en av hennes tilhengere som overgrep mot hennes suverene rettigheter.

Mandag 20 oktober 2014, like før papirutgaven av Humanist (som denne artikkelen står i) kom fra trykkeriet,  slo myndighetene til mot «Niceland» . Et 30-tall demonstranter var til stede. Ingunn Røiseland/Sigurdsdatter ble arrestert og løslatt kort tid etter. Saken vil trolig få et svært langt etterspill.

 

Vatikanet er skurken

Den andre foredragsholderen er dansk og heter Allan Broch, eller for anledningen Allan Lionheart. Broch er sjamanhealer, «energy coach» og ekspert på auratransformasjon. Det er ikke disse eksotiske disiplinene han skal snakke om i dag, derimot sine erfaringer med inkassofirmaet Lindorff. Broch/Lionheart skal ha fått inkassogiganten til å slette et krav på 50 000 kroner, og det under henvisning til at han ikke er identisk med personnummeret og/eller det folkeregistrerte navnet sitt. I stedet er han «evig essens/energi, evig kjærlighet i en fysisk kropp». Og slike kan man selvfølgelig ikke binde med tvangspant. Dette kan vi alle oppnå, er budskapet. Når vi har innsett sannheten (og lært de juridiske knepene), har ikke lenger Matrix noen makt over oss.

Hvem står bak erkelureriet vi har vokst opp som ofre for? Der er Sigurdsdatter og Løvehjerte helt samstemte: Vatikanet er skurken. Et snedig kupp fra Vatikanet for flere hundre år siden, i tiden rundt reformasjonen, har ført til at vestlige nasjoners finansvirksomhet styres etter «maritim lov», i prinsippet et handelsreglement. Det er kodifisert som UCC, en forkortelse for Universal Commercial Code.^[4]

Fødselsattesten din er bokstavelig talt et fraktbrev, der lasten blir veid, målt og taksert, slik man gjør det i internasjonal skipshandel. Du er en handelsvare, eid av staten.^[5] Men denne illusjonen har nå sprukket, kan Broch fortelle oss. Det var derfor han kunne tvinge Lindorff i kne.

Allan Broch har en atskillig mer aggressiv og abrupt stil enn den litt skolepike-vimsete Sigurdsdatter. Motspørsmål får ham til å reise bust. En tilhører stiller et nokså uskyldig spørsmål om hvordan islam — med tanke på renteforbudet i Koranen — forholder seg til disse spørsmålene. «Islam ble skapt av Vatikanet!» bjeffer Broch, og der er den diskusjonen død. Motivet for å føre profeten Muhammed bak lyset skal ha vært å «skape litt action».

Suvereningene (for å foreslå et nyord) er selvlærte både som samfunnsøkonomer, jurister og historikere. Følgelig dukker det opp svært mye underlig lærdom. Fakta og begreper som tydelig ikke engang delvis er forstått, «sentrale» årstall som bommer med mannsaldre og mer. Den engelske oversettelsen av Sancta Sedes, Holy See, føres for eksempel som bevis for at Vatikanets herredømme er basert på sjørett (sea).^[6] På samme måte avslører det engelske ordet citizenship at individer betraktes som på linje med handelsskip under maritim lov.

Kveldens publikum virker i det store og hele forsvarsløse mot stunt-historikere og kamikaze-lingvister. «Men ikke stol på hva vi forteller dere,» understreker både Sigurdsdatter og Løvehjerte, «Sjekk selv — gå til Google!».

Det må vi kalle alle kildehenvisningers mor.

 

Mørke energier

Tilstelningen har markant preg av vekkelsesmøte. To rader foran oss sitter en kvinne som uttrykker sitt bifall med å slå armene ut og komme med halvhøye tilrop. Man venter nesten at hun skal bryte ut i tungetale. Stemningen stiger da en sympatisør forteller at det selvsamme kveld går demonstrasjonstog mot «Fed» (den amerikanske sentralbanken) i over 100 tyske byer. Publikum jubler, til tross for at ingenting tyder på opplysningen har noe med virkeligheten å gjøre. (Tyskland spilte VM-fotball mot USA den kvelden.)

Selv om kvelden altså er viet juss og historie slik Google ser den, tyter de klassiske alternativforestillingene ut. Fremtidssamfunnet når bankslaveriet er avskaffet skal baseres på sølvmynter og på fri energi, som ble oppfunnet av Nikola Tesla for 130 år siden. Som erstatning for den korrupte legemiddelindustrien skal vi leges med krystaller, cannabisolje og kolloidialt sølvvann. (Sølv er altså tenkt å fungere både som legemiddel og betalingsmiddel.) Som argument for skattenekt anføres at veiene i Oslo er elendige fordi pengene våre investeres i «destruktive energier» (halvparten av skattepengene våre går til våpen, påstår Broch), og plutselig tilstår Ingunn hvordan hun erfarte en «sterk, ny energi» da hun skiftet navn.

En kvinne forteller om sine møter med edle urfolk i Australia, som ikke har noe begrep for «mitt». En mann uttrykker uro over dette med chemtrails: Er det slik at han, når han ergrer seg over de giftige flystripene på himmelen, i virkeligheten tilfører dem energi?

Dette er konspiritualitet — sammensmeltningen mellom alternativkultur og konspirasjonskultur — i praksis. Begrepet ble myntet av to forskere ved University of Manchester i 2011. Mannen som først benyttet det i en artikkel på norsk, skribenten John Færseth, sitter for sikkerhets skyld ved siden av meg på bakerste benk, like søkkvåt. Vi er ganske synlige her, vi er de eneste som blir bedt om å svare på spørsmål fra podiet (også på alternativ-tilstelninger er det mer alminnelig at spørsmålsstillingen går motsatt vei), men opplever ingen direkte aggresjon.

Dagen etter publiserer Allan Broch portrettbilder av Færseth og meg på Facebook og forteller om hvordan foredraget ble besøkt av «riddere fra den mørke siden» … det er åpenbart oss, og vi er ifølge mannen med løvehjertet tilknyttet den okkulte OTO-losjen. Google gir ikke bare svar på all verdens spørsmål, men også skarpe fiendebilder.

 

En kort historikk

For å forstå hva slags ideer som inntar det norske alternativmiljøet i 2014, må vi, som så ofte ellers, gå til USA på 1950-tallet.

William Potter Gale (1916-88) pleide å fortelle sine tilhengere at han tjente som adjutant for general Douglas MacArthur under Stillehavsavsnittet av annen verdenskrig. Under felttoget på Filippinene skulle han ha koordinert geriljamotstand mot de japanske okkupantene. I virkeligheten tyder alt på at han hadde en kontorjobb, muligens på sykehus, og aldri var i kamp.

Tidlig på 1950-tallet ble Gale teolog og predikant. Han kom i kontakt med den gryende Christian Identity-bevegelsen, som representerer en «rasebevisst» religiøsitet. Christian Identity-tanker var grunnlaget for Aryan Nations, den største og mest kjente nynazistiske organisasjonen i USA, som oppsto i Idaho på 1970-tallet.

Identitetsbevegelsen har ingen enhetlig doktrine, men i kjernen av troen står forestillingen om at hvite europeere er de egentlige israelittene og dermed Guds utvalgte folk. Andre folkeslag er «gjørmemennesker» og mangler sjel. Kun de som har «blood in the face» (folk som har så lys hud at man kan se dem rødme) er virkelige mennesker. I en spesiell skurkerolle finner vi dagens jøder, som egentlig er et tyrkisk/mongolsk folkeslag (khazarene) og har tilsneket seg rollen i de bibelske profetiene. Noen identitetsteologer hevder at jødene er Kains etterkommere, samt at Kain i sin tur var Satans avkom. Jødene motarbeider selvsagt de «ekte» israelittene på de mest nedrige måter.^[7] Toppen av absurditet er at Gale selv var av jødisk avstamning, noe han holdt skjult.

Gale engasjerte seg politisk og kjempet mot opphevelsen av raseskillet i skolen. I 1958 stilte han som guvernørkandidat i California for det lille Konstitusjonspartiet, men fikk bare en håndfull stemmer. I 1960 startet han den paramilitære militsgruppen California Rangers, som skulle bekjempe integrering og jødedominans med mer kontante virkemidler.

Gruppen kom fort i myndighetenes søkelys og ble kortlivet. Noen år senere dannet William Potter Gale sammen med Henry Ward Beach organisasjonen Posse Comitatus, som var viet motstand mot føderal maktutøvelse. Fra deres synsvinkel var sentralbanken og ikke minst IRS — Internal Revenue Service, altså skattemyndighetene — redskaper for den internasjonale jødiske sammensvergelsen. Personskatt var etter deres oppfatning i strid med Grunnloven. De anerkjente ingen høyere politisk enhet enn kommunen («county») og intet høyere embete enn den lokale sheriffen. Mer komplekse tvister skulle avgjøres av folkedomstoler, som skulle ha myndighet til å idømme dødsstraff ved henging.

Disse ideene lar seg ikke uten videre eksportere, fordi de er så nært forbundet med forhold i USA og en bestemt lesning av den amerikanske grunnloven. Man knytter særlige forestillinger til det 14. grunnlovstillegget, som kom til i 1868, like etter borgerkrigen. Tillegg nr 14 innfører konseptet «statsborgerskap», og slår fast at alle mennesker som er født i USA er statsborgere (slavene og deres etterkommere hadde til dette ingen borgerrettigheter). For de høyreekstreme er dette å forstå som «syndefallet», øyeblikket da både rasene ble sidestilt og de forhenværende frie borgere ble statens eiendom.

 

Papirterroristene

Skattenekt med en ideologisk overbygning har det med å slå godt an, spesielt i underprivilegerte miljøer. I USA fikk ideologien mange tilhengere i den hvite underklassen. På 1970-tallet forsøkte bevegelsen å sikre seg ekte politisk makt gjennom å kuppe kommunevalget i Alpine County i Nevada (1175 innbyggere). Medlemmer flyttet dit i flokk og stilte kandidater, men det ble avslørt fusk — postboksadresser ble registrert både som velgere og kandidater — og planen mislyktes. Interessant nok skjer dette samtidig med den politiske radikaliseringen av hippiebevegelsen og organiseringen av autonome samfunn og kollektiv på venstresiden; Posse Comitatus er et slags høyreekstremt speilbilde av dette.

Eksperter på hatgrupper regner med at Posse Comitatus døde med sin grunnlegger på 1980-tallet, men forestillingene og metodene deres lever videre.

Posse-medlemmer var involvert i en rekke voldsepisoder, men deres foretrukne våpen var egentlig papir. Medlemmer nektet for eksempel å betale inntektsskatt, eller insisterte på å kjøre bil uten sertifikat. Når dette så førte dem i klammeri med myndighetene, slo de tilbake med bunker av kvasijuridiske dokumenter, basert på forestillinger om at sentralbanken og skatteetaten er kriminelle organisasjoner som utøver sin makt i strid med grunnloven. Retten har plikt å lese og vurdere materialet.

Papirterrorismen og argumentasjonen er videreført og foredlet av det man i dag kaller Sovereign Citizen-bevegelsen. Underveis har noe av den rasistiske ideologien kommet i skyggen, i den grad at det også er svarte amerikanere (sikkert også jøder) blant tilhengerne. Mest kjent for norske lesere er trolig skuespilleren Wesley Snipes, som brukte «suverene borgere»-argumenter og dokumentfalsk i skattesaken mot ham i 2008.^[8] Snipes måtte til slutt sone halvannet års fengsel i Pennsylvania.

Den mest komplekse og eksotiske prosessen er noe suvereningene kaller «redeeming the strawman». Ideen er at man ved hjelp av juridisk hokuspokus (som bl.a. omfatter å kvitte seg med personnummeret, eller Social Security-nummeret som det heter i USA) kan skille den juridiske fiksjonen — stråmannen — fra det virkelige mennesket og på så vis bryte sine lenker. Det er dette Ingunn Sigurdsdatter og Allan Broch evangeliserer for i Norge. I USA tror mange at «redemption» også vil frigjøre de 630 000 dollar som angivelig står på kontoen bankkonspirasjonen har opprettet med dine persondata. FBI betrakter dette som et svindelopplegg og forfølger profesjonelle «redemption»-instruktører. IRS advarer om at «redemption»-argumenter kan medføre en bot på 5000 dollar når de er gitt i sammenheng med uriktige skatteopplysninger. Etter oppmøtet på foredragsturneen til Sigurdsdatter og Løvehjerte å dømme, er det ikke lenge til Norge får liknende saker.

 

Hundelisens er slaveri

Det amerikanske rettssystemet er selvsagt godt kjent med disse miljøene og strategiene deres. Der kaller man en tilhenger kort og godt for en «sovereign», og den stakkars saksbehandleren som får en slik på sitt skrivebord vet hva som er i vente.

Ta saken mot Donna Lee Wray i Pinellas County, Florida, og hennes hundelisens. Hun nektet å betale for bikkja, og i løpet av en to måneders rettsforhandling bombarderte hun retten med en serie dokumenter av «sovereign»-karakter; totalt var det snakk om rundt 65 separate saksvedlegg. Siden hundelisenser på stedet koster 20 dollar for en treårsperiode, lot påtalemyndigheten til slutt saken ligge. Dette feiret hun og hennes trosfeller som en triumf over det korrupte systemet, og som en bekreftelse på at skattlegging som sådan er grunnlovsstridig.

Eller tilfellet Victor Cheng. I 2012 låste familien Atta hjemmet sitt i Temecula, California, for å dra på ferie. Mens de var borte, flyttet Victor Cheng inn. Han hadde bodd der tidligere, men mistet eiendommen etter tvangssalg. Så registrerte han eiendommen i sitt eget navn med et falskt skjøte. Da Cheng ble tiltalt for innbrudd og dokumentfalsk, insisterte han på at tiltalen ikke gjaldt ham, ettersom navnet hans sto skrevet med store bokstaver i rettsdokumentet.

Eller huseieren Rebekah Caverhill i Alberta, Canada.^[9] Hun fikk seg en overraskelse i 2012, da en leieboer fra Montreal erklærte seg som «frimann» og tok utleieleiligheten i besittelse som «ambassade». Han skiftet lås på dørene, tilbød en husleie som var godt under halvparten av avtalt pris og videresendte henne en faktura på 26.000 kanadiske dollar for endringer han hadde foretatt på «ambassadebygningen» (blant annet var kjøkken- og baderomsinnredning revet ut, alle innvendige dører var fjernet og alle rommene malt svarte). Eiendommen hennes skulle heretter være kjent som «The First Nations Sovran Embassy on Earth», og enhver bruk av det oppdiktede navnet hans — eller navnet på ambassaden — ville være underlagt streng opphavsrettslig beskyttelse.^[10]

For jurister er det lett å identifisere et «sovereign»-dokument. De er som noe L. Ron Hubbard og James Joyce kunne kokt opp sammen. De troende tillegger rødt blekk en spesiell kraft. Det vrimler gjerne av røde fotnoter, og de som allerede har erklært seg som «frimenn» signerer gjerne med et tommelavtrykk i rødt blekk. Tommelavtrykket erstatter den «juridiske fiksjonen» som navn og personnummer innebærer. Det fins også en fetisj for uortodoks tegnsetting. En kanadisk advokat som førte en sak med krav om ubetalte barnebidrag fra «frimannen» Larry Meads mottok en mengde bisarre skrivelser, som alle var underskrevet med «::dennis-larry:: of the meads-family::». I motsetning til den innstevnede Larry Meads (juridisk fiksjon) var denne kolon/bindestrek-salaten i rettslig forstand å betrakte som «et levende, tenkende og følende menneske av kjøtt og blod».^[11]

Området er litt mer komplekst enn at voksne enkeltindivider tar seg til rette og setter sin egen økonomi og fremtid på spill. Det har også vokst frem en industri der «rådgivere», enkelte av dem med ekte juridisk embetseksamen, veileder folk som ønsker å skattenekte på «suveren»-grunnlag, unngå tvangssalg og inkasso, etablere seg som frimenn og frikvinner og så videre. De tar godt betalt for det.

 

Fra papirterror til drap

En av disse rådgiverne var Jerry Kane, samboeren til Donna Lee Wray, altså damen med den ubetalte hundelisensen. Kane levde av å reise fra sted til sted og holde seminarer for å veilede økonomisk desperate mennesker om hvordan de kan «frigjøre» seg fra låneavdrag og kredittkortgjeld. Under disse seminarene, som kostet fra 100 til 300 dollar per hode, pleide Kane — som selv var i dype økonomiske vansker — å evangelisere i hvit dress.

Han var ute på en slik turné og hadde sønnen Joe i bilen da de ble stanset i en rutinekontroll av politiet i West Memphis, Arkansas, 20. mai 2010. Jerry Kane kom ut og begynte å argumentere med politiet. Det oppsto krangling om papirer og legitimasjon, og Kane dyttet den ene politimannen i grøfta. Da kom sønnen ut av bilen med et ladd automatgevær av AK 47-typen og åpnet ild. Begge politimennene ble dødelig såret, truffet av henholdsvis 11 og 14 skudd. Far og sønn rømte fra åstedet, og ble innhentet av politiet på parkeringsplassen til en WalMart i nærheten. Der endte jakten i en skuddveksling,to politimenn til ble såret og far og sønn Kane drept.^[12]

Denne og liknende episoder har ført til at FBI betrakter Sovereign Citizen-tilhengere som potensielle terrorister. Terry Nichols, som samarbeidet med Timothy McVeigh om Oklahoma City-bombeattentatet i 1995 (der 168 mennesker døde), var tilknyttet bevegelsen og hadde ført «sovereign»-argumentasjon i minst tre rettssaker. Hovedmannen McVeigh var også godt bevandret i sovereign-lektyre, men hylles ikke som martyr for bevegelsen. Fordi han tok dødsstraffen uten å utnytte alle ankemuligheter, betrakter de ham som «hjernevasket» og et instrument for myndighetene.

Terroraksjonen i Oklahoma satte medienes og myndighetenes lys på den anti-føderale militsbevegelsen, også den har røtter i Posse Comitatus og lignende grupper. Dette er folk som ruster seg til krig mot myndighetene.

 

Neste generasjon

I Las Vegas i juni 2014 ble to politimenn skutt og drept. Skuddene ble avfyrt av Jerad og Amanda Miller, et ektepar i begynnelsen av 30-årene som sympatiserte med Sovereign Citizen-ideologien — og i tillegg med 9/11-sannhetsbevegelsen, Occupy-bevegelsen og marijuana-legaliseringsbevegelsen.

Hos ekteparet Miller er det vanskelig å snakke om klassisk høyreekstremisme. Raseteorier og antisemittisme inngikk ikke i deres daglige diett av politisk spesialavfall fra Google. Juristen J.J. MacNab, som har skrevet flere artikler om suvereningene, forteller i en artikkel i Forbes Magazine (juni 2014) om generasjonsskillene i denne kulturen. Hun anslår der at bevegelsen har omtrent 300 000 tilhengere i USA.^[13]

Et medlem rundt 75 år, skriver hun, som ble rekruttert på sytti- eller åttitallet, vil vanligvis være høyreekstrem, antisemitt og hvit makt-tilhenger. Han er dessuten mann. De rundt femti vil også i hovedsak være menn, men disse har en bredere politisk basis som spenner fra ytre høyre til Tea Party-bevegelsen. For det meste er disse inspirert av suvereningenes skatte- eller gjeldsflukt-strategier. Den yngste generasjonen, som Jerad og Amanda tilhørte, er like gjerne motivert av typiske venstresidesaker. Mange av de yngre er også desillusjonerte veteraner fra Irak eller Afghanistan.

Da Jerad og Amanda Miller etterlot seg en pamflett med hakekorssymbol på liket av den ene politimannen i Las Vegas, var det ikke for å fortelle at de sympatiserte med nazismen, men for å understreke at de oppfattet politimannen som en representant for den. De betraktet nazister som onde. For de eldre suvereningene ville symbolikken vært omvendt. De ville stemplet purken som en lakei for ZOG – jødemakta.

Vår egen Ingunn Sigurdsdatter er lett å kjenne igjen i dette bildet. Hun har en fæl tilbøyelighet til å spre tekster og argumenter som stammer fra kjente antisemitter, men stiller seg helt uforstående til at det skulle være noe rart. Nazister er jo onde, og selv er hun jo mot krig og alt som er fælt! At hun i debatter gjerne trekker inn «khazar»-myten eller peker ut Rotschild-familien som krumtappen i den onde finanskabalen, har slik hun ser det ingenting med antisemittisme å gjøre.^[14] Denne fornektelsesmekanismen kjenner vi også fra norsk kokovenstre: Når Johan Galtung mener å finne viktige poenger i Zions vises protokoller, eller henviser til nynazist-artikler om jødisk mediemakt i USA (slik også NRKs Gro Holm gjorde i sommer), er det udannet og usaklig «brunskvetting» å formode at jødehat skulle ha noe som helst med saken å gjøre.

Sigurdsdatter/Røiseland er tidvis skribent for nettstedet Nyhetsspeilet, hvor det florerer litt av hvert. Der finner vi faktisk også en produktiv eksponent for Christian Identity-tenkning, den tidligere sjømannen Jarle Johansen, som publiserer milelange artikler om «falske jøder» og Arbeiderpartiets samrøre med Satan.^[15] Slikt fremstår selvfølgelig som temmelig eksotisk i dagens Norge, men det fins flere som målbærer slike ideer. En av dem er Per Vidar Johansen, som publiserer sine bisarre forestillinger i bloggen Mitt Nord-Norge (mittnord-norge.origo.no). Imidlertid er det ikke nødvendigvis gitt i Norge at suveren-tenkere er kristne, slik de overveiende er i USA. Også Jarle Johansen krydrer tekstene sine med litt chakraprat i ny og ne, kanskje av hensyn til leserne?

Det er ikke enkelt å avgjøre hvorvidt ikke-autoritære bevegelser hører hjemme på høyre- eller venstresiden. «Null stat» er venstreanarkistenes ideal også. Det kan illustrere forvirringen at den første artikkelen på norsk om «sovereign citizen»-ideologi etter alt å dømme sto i Gateavisa/Glasnost i 1987 eller 88, og var signert motkultur-personligheten Stein Jarving.^[16] Man er nesten nødt til å undersøke «nissen på lasset», det vil si hvilke politiske forestillinger som er nedarvet fra forløperne. Troen på den jødiske banksammensvergelsen er en slik. Også forestillingen om New World Order, et nært forestående globalistisk verdensdiktatur utgått fra FN, er opprinnelig ytre høyre-tankespinn.

 

Er de farlige?

Suveren-ideologien er i ferd med å finne fotfeste i Norge. Annerledes kan man ikke tolke det når Sigurdsdatter og Løvehjerte er i stand til å gjennomføre en norgesturné, kalt Creator Tour, der de møter minst 200 (svart) betalende tilhørere. Samtidig fins det altså folk som holder liv i denne ideologiens røtter, som ligger i den amerikanske høyreekstremismens mest brunsvarte jordsmonn.

Utgjør disse menneskene en fare for liv og helse her til lands? Det er svært vanskelig å si noe om. Det kan like gjerne bli en frustrert jurist som griper til våpen, midtveis i dokumentberget med tommelavtrykk i rødt blekk. Tross alt er det sjelden, hva de enn ellers måtte ha misforstått, at norske konspirasjonstroende snakker om «vår grunnlovsfestede rett til å bære våpen».

Man kan tenke seg at ikke alle «suvereninger» vil takle avvisning fra banken like stoisk som Roger Larsen gjorde; hvis jeg personlig var overbevist om at banken skyldte meg 38 millioner, hadde jeg i hvert fall ikke gitt meg uten litt skrik og skrål.

Pengeinnkreving den andre veien er heller ingen hyggelig jobb. Når det uunngåelige skjer, trass i suveren-argumenter og røde tommelavtrykk, blir Namsmannen gjerne møtt av demonstranter med megafoner og mobilkameraer, rekruttert over nettet. Jeg har sett YouTube-filmer fra Storbritannia der et dusin personer har møtt opp for å for hindre innkreving av en tv-lisens. Når noen blir kalt «hjernevasket» og «slave» med et mobilkamera tyve centimeter fra fjeset, kan det fort oppstå mistrivsel.

Dette gjelder dobbelt opp når det dreier seg om barn og omsorgsrett. Disse sakene er vanskelige nok fra før, hvis de ikke også skal infiseres med forestillinger om at statlig maktbruk er kriminell. Man får ingen poeng for å gjette at suvereningene har svært lav tillit til barnevernet (eller Bufetat som de egentlig heter). Skillet går snarere mellom de som mener at etaten er generelt korrupt og klønete, og de som hevder at etaten i virkeligheten er en jødesatanistisk pedofili-ring.

 

Et liv uten staten

Å løsrive seg fra staten og det hippiene kalte rotteracet er en i grunnen både idealistisk og sympatisk idé, som har dype røtter i vestlig tenkning. Walden av Henry David Thoreau og deler av Jean-Jacques Rousseaus forfatterskap er klassiske eksempler. Vårt materialistisk orienterte verdisyn trenger å utfordres.

Det strider mot vårt individuelle frihetsbegrep at samfunnet skal tvinge deg til å leve etter den ene eller andre konvensjonen. Du skal stå fritt til å velge din egen livsstil (denne artikkelens forfatter har for eksempel verken bil eller tv, og lager maten vi spiser fra bunnen av, slik folk levde i steinalderen).

Noen livsstilsvalg kolliderer med samfunnets krav. Våren 2013 skrev Bodø Nu om Runar Muhammed Jordahl og hans rumenske samboer Alice, som fødte en datter i en selvbygget gamme i skogen. Der sanket de mat og livnærte seg selv utenfor pengeøkonomien, og oppgir å ha vært glade og lykkelige. Barnet var friskt. Barnevernet ble likevel koblet inn, og paret befant seg snart på flukt. Blant annet var ikke datteren registrert som norsk statsborger, noe som er ulovlig og medfører bøter.^[17]

Runar og Alice førte endel snåle alternativ-argumenter for sin protest — som at barnevernet ønsker å fôre ungen deres med godteri med søtningsmiddelet aspartam — men retten til å velge et slikt liv bør være soleklar. Man kan dessuten føre gode miljømessige og økologiske argumenter for det. (Ingenting tyder på at Runar og Alice bekjenner seg til «sovereign»-ideer.) Helt til valget kolliderer med barnets rett til skolegang, som inntreffer det året hun fyller seks.

Ingen tvinger deg til å ha en bankkonto eller benytte penger i det hele tatt. Hverdagen blir bare litt upraktisk.

La oss se litt nærmere på hva et liv som «friperson» nødvendigvis må innebære. Man kan ikke bruke veiene, sykehusene eller de offentlige skolene, for de er finansiert over skatteseddelen. Har man barn i skolepliktig alder, står man selvfølgelig fritt til å lete etter en offentlig godkjent privatskole som tar oppgjør i form av sølvmynter, beverskinn eller vårruller. Hvis man forlanger slikt nymotens jåleri som innlagt vann, avløp og strøm, går det ingen vei utenom de forhatte pengene, og inntekt genererer skatteplikt. Svart arbeid er faktisk straffbart.

Trygdeytelser trenger vi ikke nevne en gang. Øyeblikkelig hjelp ved sykdom eller ulykke kan man knapt gjøre krav på. Vedkommende bør heller ikke ha adgang til å kjøpe varer eller tjenester som er subsidiert — en lang rekke matvarer, for eksempel. I et samfunn som vårt er det i det hele tatt mange tilbud som er delfinansiert av det offentlige, hvor man ikke betaler markedspris, men snarere en «egenandel». Biblioteket er verboten, men hva har vi Google til? (Forutsatt at man kan skaffe seg bredbånd eller mobilnett uten personnummer.)

En «friperson» står ikke under politiets beskyttelse, i prinsippet heller ikke Forsvarets. Man kan jo fort se for seg at den ene fripersonen skulle få lyst til å «frigjøre» den andres eiendom, ektefelle, husdyr, økologisk dyrkede gulrøtter eller liknende, og dette står de i prinsippet helt fritt til. Det kommer nok til å bli litt av en gullalder.

Jeg tar nok ikke mye feil hvis jeg påstår at denne virkelighetsbeskrivelsen er ganske langt unna livene til de erklærte frimenn og frikvinner vi har møtt i denne artikkelen. De har de fleste moderne bekvemmeligheter, og vil helst fortsette slik. Runar og Alice unntatt, selvfølgelig.

I tillegg til å spre vrangforestillinger og tøv, og potensielt inspirere andre til å ødelegge livene sine, er frimann-fantastene parasittiske. De vender ikke materialismen ryggen, de bare sender fakturaen til oss andre. Snarere enn å melde seg ut og ikke være samfunnet til last, koster de fellesskapet millioner i poengløse, tullete rettssaker. Snarere enn å kutte båndene til pengeøkonomien og fristille seg, prøver de å sno seg unna gjeldsbrev og kontrakter de selv har inngått. Noen har i tillegg mage til å troppe opp hos DnB Nor i Tønsberg og forlange 38 millioner i kompensasjon for «skaperkraften» sin.

PS: Rett under deadline, 16. september, ble det publisert en tyve minutters video på YouTube signert HUGTUN TV, som dokumenterer et forsøk på utkastelse i Rennebu kommune nær Oppdal.^[18] Det hamres på sjamantromme og bjeffes under deler av opptaket, noe som gjør det vanskelig å oppfatte alt som blir sagt. Et dusin sympatisører og «mediefolk» har møtt opp, blant dem en kar som skal ha lensmannen til å ta stilling til en helt annen sak. Til hjelp har han en bunke dokumenter han regner som ugjendrivelige.

Det er ubehagelig fjernsyn, fordi suvereningene noterer navnene på myndighetenes representanter og gjentar at de betrakter dem som «personlig ansvarlige». Retorikken fra Hugtun-folkene, som tidligere i år har intervjuet Ingunn Sigurdsdatter, inkluderer beskyldninger om landsforræderi mot lensmannen i Rennebu.^[19] Det er nemlig Goldman Sachs som eier den lokale sparebanken. Bak en datamaskin sitter husets frue og forklarer at saken skulle vært behandlet under «internasjonal sjøfartslov». Mannen med dokumentbunken blander seg inn og overrekker noe signert «en general fra United Nations». Det løser seg opp, og øvrigheten går hjem med uforrettet sak. Foreløpig er det våpenhvile mellom det opplyste folket og bankkonspirasjonen i Rennebu kommune.

 

Fotnoter:

1. americankabuki.blogspot.no/2013/11/new-banking-documents-released-by.html ↑
2. Larsen, Roger: «Update 12.11.13: Jeg valgte å ringe …» (vimeo.com/79170730) ↑
3. Telemarksavisa, oktober 2009. ↑
4. UCC eksisterer i virkeligheten, og er et regelverk for handel mellom de 50 amerikanske delstatene. Selv om UCC har inspirert liknende avtaler mellom andre land, har regelverket ingenting med Europa — eller med individer — å gjøre. ↑
5. Fra Ingunn Sigurdsdatters blogg, juli 2014: «Alle kontrakter med bank og annet er opprettet via fødselsattestene våre, og er dermed ikke gyldige. Uten at vi har visst det, har vi vært styrt av maritim lov (som er skapt av Vatikanet som en underavdeling av Roman Curia). Grunnen til det var at ingen har kunnet fremme en høyere rett til å forvalte alt på jorden enn paven, som har hevdet at han er Guds vikar. Dessverre for oss har kongene våre trodd på dette/solgt seg inn til paven for å få beskyttelse i bytte mot at folket har vært registrerte som et maritimt pant via fødselsattesten og dermed kan omsettes. Vi, folk og dyr, er en del av det boet (jorden) paven har hevdet at han har rett til å styre over.» ↑
6. «Sedes» betyr sete eller stol, altså «Den hellige stol», som vi vanligvis oversetter det på norsk. ↑
7. «Christian Identity», artikkel i ADL Archives (archive.adl.org/learn/ext_us/christian_identity.html) ↑
8. Adelmann, Bob: «”Sovereign Citizen Movement” Continues to Attract Attention» (www.thenewamerican.com/usnews/constitution/item/8198-sovereign-citizen-movement-continues-to-attract-attention) ↑
9. «Sovereign»-tilhengere i Canada og Storbritannia kaller seg vanligvis «Freemen-on-the-Land». De forholder seg til en annen grunnlov enn den amerikanske av 1776. For å gjøre forvirringen komplett, har også USA-borgere de siste årene begynt å bruke «freeman»-begrepet. ↑
10. Mario Antonacci alias Andreas Pirelli forklarer hva «Sovran Unity Nations» er for noe i denne videoen: http://www.youtube.com/watch?v=w1PCk1qu1co ↑
11. Rettsdokumentet «Meads v. Meads 2012 ABQB 571», Alberta, Canada (www.canlii.org/en/ab/abqb/doc/2012/2012abqb571/2012abqb571.html). En annen kanadier, en akupunktør og «frimann» som har saksøkt staten for 36.561 «trillioner dollar» (komplett med regnskap), signerer rettsdokumentene sine «©WarrenFischer™». Han representerer den suverene staten «©Skwxwú7mesh-Squamish™». ↑
12. MacNab, J.J.: «”Sovereign” Citizen Kane», Southern Poverty Law Center Intelligence Report, 2010 (www.splcenter.org/get-informed/intelligence-report/browse-all-issues/2010/fall/sovereign-citizen-kane) ↑
13. MacNab, J.J.: «What is a Sovereign Citizen?», Forbes feb. 2012 (www.forbes.com/sites/jjmacnab/2012/02/13/what-is-a-sovereign-citizen/) ↑
14. Røiseland/Sigurdsdatter på Facebook, 25. juli 2014: «Litt lenger inn i systemet, så er de [skeptikerne] skeptiske til alle som ikke liker khazarenes enevelde (smilefjes) Faktisk. Derfor de ”ramble on” med antisemittisme på den måten.» ↑
15. Et par eksempler: «Hvorfor mislikes ”jøder” og jesuitter?», Nyhetsspeilet mars 2013 (www.nyhetsspeilet.no/2013/03/hvorfor-mislikes-joder-og-jesuitter/) og «Vågåsaken, en satanistisk seanse», Nyhetsspeilet oktober 2012 (www.nyhetsspeilet.no/2012/10/vagasaken-en-satanistisk-seanse/). ↑
16. Gateavisas arkiv ble ødelagt i brannen i Hjelmsgate i sommer, og de to av bladets daværende redaktører vi har kontaktet har ikke kunnet verifisere saken. ↑
17. Jensen, Markus André: «Fødte barn i skogen», Bodø Nu mars 2013 (bodonu.no/fodte-barn-i-skogen/) ↑
18. https://www.youtube.com/watch?v=FtDZJ7Nhw0c#t=720 ↑
19. https://www.youtube.com/watch?v=B6wR7kfgNMY ↑