Kategorier
Humanisme og ateisme Redaksjonelt

Om ebola og rasjonalisme

Rasjonalismen er en av bærebjelkene i humanismen. Det betyr ikke at humanister automatisk er rasjonelle, men at de ser rasjonalitet – vitenskap og kritisk undersøkelse – som et ideal. Det nye ebola-utbruddet i Vest-Afrika viser oss hvorfor dette idealet er så viktig.

Didrik Søderlind

Didrik Søderlind

Didrik Søderlind (f. 1971) er rådgiver i Human-Etisk Forbund og tidligere redaktør for Humanist
Didrik Søderlind

Latest posts by Didrik Søderlind (see all)

Leder fra Humanist 4/14.

Rasjonalismen er en av bærebjelkene i humanismen. Det betyr ikke at humanister automatisk er rasjonelle, men at de ser rasjonalitet – vitenskap og kritisk undersøkelse – som et ideal. Det nye ebola-utbruddet i Vest-Afrika viser oss hvorfor dette idealet er så viktig.

Rasjonalitet er forskjellen på om man forstår at ebola er en virussykdom, eller om man tror utbruddene skyldes onde ånder (eller Guds vrede). Rasjonalitet avgjør om man skjønner hvordan smitten skal begrenses, eller følger tradisjonelle regler for hvordan døde kropper skal behandles – regler som kan spre smitten.

Rasjonalitet kan sørge for at man tar de smittede til helsevesenet i stedet for til folkelige helbredere og mirakelpredikanter. Rasjonalitet sikrer også at man skjønner at legene og sykehusene er der for å hjelpe, i stedet for å angripe dem som snikmordere eller okkupanter.

Det er lett å føle empati med afrikanere som lar frykten ta overhånd når ebolaen herjer og helsevesenet har knappe ressurser. Det er også lett å forstå hvorfor mennesker sliter med å bryte sine tradisjoner nettopp når de trenger tradisjonene mest: I sorgen over sine nærmeste. Det er vanskeligere å unnskylde nordmenn, som lever i et land med en helsetilstand og et helsevesen som gjør at ebola kan håndteres, men som likevel som mister hodet.

Som da legen Silje Lehne Michalsen ble smittet av ebola og fløyet hjem for behandling, og Norge virkelig kunne trengt en allmennkringkaster som kunne dempet folks frykt med litt god, gammeldags folkeopplysning. I stedet valgte vår statskanal å sende minutt for minutt fra Gardermoen da flyet med Michalsen landet.

Prisen for smakløshet går likevel til de i alternativbransjen som på den ene siden benekter at sykdommen finnes, på den annen side forsøker å tjene penger ved å selge uvirksom medisin mot den.

Det er i de mest ekstreme situasjonene det er vanskeligst å være rasjonalist. Men det er også i de mest ekstreme sitasjonene vi trenger rasjonalismen mest. For da kan rasjonalitet bokstavelig talt utgjøre forskjellen på liv og død.

 

I dette nummeret:

Øyvind Strømmen:

Antirasisme for folk flest – Om hvordan en kommunistsekt ødela SOS Rasisme.

Torgrim Eggen

Kunsten, politikken, etikken – Et essay om politiske og agiterende bilder.

Maren Sæbø

Ebola-panikk – Om hvordan frykt kan gjøre vondt verre.

John Færseth

Er ebola et imperialistisk komplott? – Og kan sykdommen kureres med «sølvvann?»

 

Debatt

Olav Torheim

Mistydingar um Målmannen

Didrik Søderlind

Flisespikkeri fra Torheim

 

Jon Selås

Undringens død – Et essay om forkynnelse på film

 

Aktuelle bøker

Myteknusing om ateisme

Kjetil Hope om Nick Spencers bok Atheists – The Origin of the Species.

Veikart til grenseland

Shoaib Sultan om John Færseths bok Ukraina – landet på grensen.


    Av Didrik Søderlind

    Didrik Søderlind (f. 1971) er rådgiver i Human-Etisk Forbund og tidligere redaktør for Humanist