Bok: Apokalypsen som nettmagasin

Fra 02/15.

Et dypdykk i Den islamske statens tidsskrift Dabiq gir både innsikt i hvordan IS ser seg selv, og hva dens støttespillere ser i IS.

Den 5. juli 2014 lanserte IS – Den islamske staten – et nytt engelskspråklig tidsskrift. Tidsskriftet har navnet Dabiq og er nettbasert.

Timingen for tidsskriftet var ikke tilfeldig. IS var tidligere kjent som ISIS eller ISIL, og før 2013 vanligvis kjent som al-Qaida i Irak.^[1] Den 29. juni 2014 proklamerte gruppen at den opprettet et kalifat, og den 4. juli sto lederen Abu Bakr al-Baghdadi frem for offentligheten med en Ramadan-preken i den store moskeen i Mosul. I og gjennom prekenen erklærte al-Baghdadi seg som kalif med navnet Ibrahim, og gjorde med det krav på å være det religiøse, politiske og militære overhodet for alle muslimer.

I en offisiell proklamasjon om kalifatet het det:

O Muslims everywhere, glad tidings to you and expect good. Raise your head high, for today – by Allah´s grace – you have a state and Khilafah [Caliphate], which will return your dignity, might, rights and leadership.

It is a state where the Arab and non-Arab, the white man and black man, the easterner and westerner are all brothers.^[2]

IS´ propaganda blir først og fremst forbundet med brutale videoer. Dabiq er en litt annen type propaganda, men på sin måte interessant nok. Og det er for all del brutalt nok, det man finner der.

Armageddon og kalifatet

Dabiq bekrefter og forsterker inntrykket man har fått gjennom IS´ mange propagandavideoer. IS er profesjonelle; de vet hva de gjør når de kommuniserer. De er også usedvanlig åpne, både om sine mål og om sine virkemidler. Og ikke minst: IS har i aller høyeste grad noe med islam å gjøre. De forfekter en tolkning av islam, og de legger stor vekt på å forankre sine handlinger og sitt allmenne ideologiske perspektiv i islam.

Tittelen på tidsskriftet har først og fremst symbolsk betydning. Dabiq er en by i det nordlige Syria, for tiden kontrollert av IS. Byen spiller en sentral rolle i muslimske forestillinger om Armageddon. Ifølge en velkjent hadith vil en avgjørende strid stå i Dabiq mellom muslimer og «Roma», vanligvis forstått som muslimenes fiender eller (i våre dager) ganske enkelt Vesten.^[3]

Redaksjonen forklarer valget av navnet slik:

As for the name of the magazine, then it is taken from the area named Dabiq in the northern countryside of Halab (Aleppo) in Sham. This place was mentioned in a hadith describing some of the events of the Malahim (what is sometimes referred to as Armageddon in English). One of the greatest battles between the Muslims and the crusaders will take place near Dabiq.^[4]

Forklaringen blir understøttet med et langt sitat fra angjeldende hadith.^[5]

Man vil legge merke til den pedagogiske tonen – ment for muslimer som ikke uten videre er fortrolige med alle relevante skrifter. Man kan også legge merke til at begrunnelsen blir ledsaget av belegg, i form av sitat fra et relevant islamsk skrift. Endelig er det grunn til å merke seg den overordnede tematikken som ligger i navnevalget og begrunnelsen for det: Endetiden står sentralt i IS-ideologenes bevissthet.

I tillegg til den overordnede, symbolske betydningen har byen Dabiq historisk betydning. I 1516 var det et avgjørende slag her mellom ottomanerne og mamelukkene, et slag som endte med ottomansk seier og konsolideringen av Det ottomanske rike som den hegemoniske muslimske statsdannelsen. Ikke minst er følgende viktig i akkurat denne sammenheng: Den muslimske institusjonen kalifatet, som hadde levd en omtumlet tilværelse siden mongolene inntok hovedstaden Bagdad og drepte den siste kalifen i 1258, ble knyttet til Det ottomanske riket. Det klassiske kalifatet ble avskaffet i 1924, som en følge av at Det ottomanske riket brøt sammen i kjølvannet av første verdenskrig. Siden da har ingen gjort seriøse krav på å ha gjenopprettet kalifatet. Ikke før nå.

Leservennlig terrorromantikk

I skrivende stund er Dabiq kommet ut med åtte nummer. Hvert nummer har et hovedtema. Magasinet er rikt illustrert med en forseggjort layout og er svært leservennlig, i det minste for målgruppen.

Temaet i første nummer er kalifatet. Magasinet veksler mellom grundige, argumenterende artikler og mer lettlest stoff. Det grundige og argumenterende i første nummer dreier seg først og fremst om kalifatet selv – hvorfor forutsetningene for å opprette et kalifat er til stede og hvorfor IS har påtatt seg et slikt ansvar. Argumentasjonen dreier seg i stor grad om IS´ strategi og hvorfor den har vært korrekt helt siden den første tiden som Al-Qaida i Irak. Vi finner også en lang og sentral artikkel om begrepet Imahah – lederskap – som en allmenn bakgrunn for og legitimering av den nye kalifen. Det er verdt å merke seg at argumentasjonen i disse artiklene støtter seg svært tett på og legitimerer seg med sitater fra koranen og sentrale hadither. Eller for å si det på en annen måte: Det hagler med sitater som skal legitimere IS´ posisjoner. Det er praktisk talt ikke et eneste resonnement i slike artikler som ikke blir underbygget med koran- eller hadithsitater.

I artikler som disse er det tydelig at den primære målgruppen for tidsskriftet er muslimer. IS´ selvforståelse er at de forfekter den korrekte tolkningen av islam, og gjennom teologisk islamsk argumentasjon, spekket med koran- og hadithsitater, ønsker de å overbevise andre muslimer. Et hovedpoeng for IS er at verden er inndelt i to fiendtlige leire, og at alle må velge side. Dette er ikke en abstrakt, teoretisk betraktning. I og med at kalifatet nå er blitt en realitet, er krigen mellom de to leirene satt direkte på dagsordenen.

Maltrakterte lik

En annen side ved Dabiq er illustrerte beretninger om militære og politiske seire for IS og reportasjer fra områder IS betrakter som frigjorte. Dette stoffet byr på en nærgående visuell brutalitet som minner om IS´ propagandavideoer: Maltrakterte lik av fiendtlige soldater, for eksempel. En fotoreportasje fra et IS-frigjort område viser henrettelsen av angivelige landeveisrøvere.

Et viktig innslag i Dabiqs første nummer er en oppfordring til muslimer over hele verden om å emigrere til IS. Denne henstillingen går igjen i de påfølgende numrene. Under overskriften «A Call to Hijrah» heter det:

Therefore, rush O Muslims to your state. Yes, it is your state. Rush, because Syria is not for the Syrians and Iraq is not for the Iraqis. The earth is Allah´s. […]

The State is a state for all Muslims. The land is for the Muslims, all the Muslims. O Muslims everywhere, whoever is capable of performing hijrah (emigration) to the Islamic State, then let him do so, because hijrah to the land of Islam is obligatory.^[6]

I tillegg til den generelle oppfordringen, har IS også mer spesifikke ønsker for emigranter. Den nye staten trenger spesialister på en lang rekke områder. I artikkelen «A Call to all Muslim Doctors, Engineers, Scholars, and Specialists» heter det:

We make a special call to the scholars, fuqaha´ (experts in Islamic jurisprudence), and callers, especially the judges, as well as people with military, administrative, and service expertise, and medical doctors and engineers of all different specializations and fields.^[7]

IS trenger ikke bare eksperter på krigføring, de ønsker å trekke til seg eksperter over et vidt spekter. Akkurat dette poenget understreker et allment trekk ved Den islamske staten. Den tar sikte på å bygge opp varige, stabile institusjoner på det området den kontrollerer. IS forsøker å drive seriøs nasjonsbygging.

Statsdannelse og stammesamfunn

En annen viktig side ved IS´ overordnede perspektiver kommer til syne i en reportasje med tittelen «Halab. Tribal Assemblies». Reportasjen kan fortelle at IS-myndighetene i området har hatt møte med en rekke stammehøvdinger («elders and dignitaries»). I referatet heter det at IS´ «head of Tribal Affairs» i området trakk opp de store linjene rundt Den islamske statens mål:

[…] the mission of the Islamic State is neither local nor regional, but rather global. Furthermore, he called to implementing the Shari´ah, establishing the religion, promoting virtue and preventing vice.

Hensikten med møtet skulle være at IS-myndighetene ville gi stammene i området hjelp og støtte; “helping and communicating with them, working to fulfill their needs, and cooperating with them in piety and righteousness”.

Til gjengjeld krevde IS full lydighet. Stammehøvdingene ble også bedt om håndfaste uttrykk for støtte:

In return, the Islamic State (may Allah honor it) requested from its dignified, Arab tribes […] their backing, support, allegiance, advice, and du´a´. It also requested that they assist the Islamic State with their wealth, their sons, their men, their weapons, their strength and their opinion, and encourage their sons and their brothers to join the military body of the Islamic State.^[8]

Det IS kunne tilby stammehøvdingene, var en liste som fortoner seg ganske så imponerende:

• Returning rights and property to their rightful owners
• Pumping millions of dollars into services that are important to the Muslims
• The state of security and stability enjoyed by the areas under the Islamic State´s authority
• Ensuring the availability of food products and commodities in the market, particularly bread
• The reduced crime rate
• The flourishing relationship between the Islamic State and its citizens.^[9]

I referatet heter det videre at stammehøvdingene hadde en rekke spørsmål, og at møtet munnet ut i at mange (“several”) av dem sverget lojalitet til IS.

Denne reportasjen gir et propagandistisk uttrykt, men rimelig troverdig bilde av hvordan IS fungerer på grunnplanet. Organisasjonen søker aktivt og bevisst støtte i sunni-muslimske stammesamfunn i områder den kontrollerer. Den tilbyr ro og orden, økonomisk støtte og hjelp med materielle behov. I tillegg er det en del av pakken at IS tilbyr hjelp med islamsk rettsutøvelse, ved å opprette sharia-domstoler og håndheve en striks islamsk lovgivning. Akkurat dette tilbudet er av den typen det ikke er mulig å avslå. Mer generelt krever IS full lydighet og aktiv oppslutning om staten og dens mål.

For sunni-islamske landsbyer og stammer i det borgerkrigsherjede Syria vil denne kombinasjonen av gulrot og implisert pisk rimeligvis fortone seg som en fristende mulighet. Man kan dog legge merke til at reportasjen, til tross for den propagandistiske tonen, ikke gikk lenger enn til å notere at «several» av de tilstedeværende stammehøvdingene sverget lojalitet til IS. Det kan tolkes slik at enkelte av dem i det minste dro litt på det og ikke var villige til å ta imot tilbudet der og da.

IS eller Syndfloden

Det andre nummeret av Dabiq følger opp forestillingen om en skarp todeling i verden. Her kommer IS´ apokalyptiske perspektiv enda tydeligere fram. Hovedtemaet er syndfloden. Hele forsiden er viet en illustrasjon av en ark midt oppe i en (formodentlig verdensomspennende) syndflod. I en lang og grundig artikkel blir leserne fortalt «It´s either the Islamic State or the Flood». Artikkelstoffet presenterer den muslimske versjonen av fortellingen om Noah og syndfloden. Moralen er enkel: Den islamske staten er den eneste redningen. Alle som er mot den er dømt til fortapelse og undergang. Det som også er tydelig, er at undergangen er nært forestående.

Artikkelen inneholder også interessante betraktninger om IS´ tolkning av islam. Særlig det voldsomme angrepet på forestillingen om at mennesker har rett til å velge fritt:

From amongst the polluted ideologies that have afflicted people the entire world over throughout the course of the tyranny carried out by the forces of kufr [vantro, vår anmerkning], is the notion that the people can choose whether to follow the truth or to embark upon falsehood. This ideology teaches that no one has the right, regardless of whom he may be, to impose any creed or set of morals on anyone else even if that creed or set of morals is the truth revealed by Allah.^[10]

I forlengelsen av dette allmenne synspunktet kritiserer artikkelen det den oppfatter som feilaktige islamforståelser hos muslimer. Også mange muslimer har blitt fanget inn av forestillingen om frie valg og ønsker å la folk velge selv, «without any sort of pressure or force used against them». Men en dypere forståelse av (den islamske varianten av) fortellingen om Noah vil ifølge artikkelforfatteren ødelegge fullstendig «the methodology claiming people should be given choice».^[11] De syndefulle – alle mennesker unntatt Noah og hans familie – fikk ikke velge fritt uten at det fikk konsekvenser for dem, eller uten at de ble utsatt for tvangsmidler. De ble ikke bare straffet, de ble utslettet.

En konsekvens er at de som vet at de har rett, også har rett til å ta i bruk alle midler de måtte finne hensiktsmessige for å utbre det de vet er Sannheten. Opp til, og inkludert tvang, vold og masseutslettelse.

Jøder, sekulære og korsfarere

Av øvrig stoff merker man seg en tydelig uttrykt holdning til den da pågående krigen i Gaza. Dabiq nr 2 tordner på lederplass mot «the massacres taking place in Gaza against the Muslim men, women and children». Det blir forsikret at Den islamske staten ville gjøre alt som sto i dens makt for å

continue striking down every apostate who stands as an obstacle on its path towards Palestine. […] it is only a matter of time and patience before it reaches Palestine to fight the barbaric jews and kill those of them hiding behind the gharqad trees – the trees of the jews.^[12]

I samme nummer finner vi også en artikkel om en av IS´ fiender, den sekulære kurdiske gruppen PKK og en henstilling om at konflikter med andre militante islamistiske grupper bør løses gjennom tradisjonell muslimsk megling. En billedreportasje om ødeleggelse av shiitiske gravmonumenter er påfallende entusiastisk i formen.

Innslag som etter hvert blir faste i hvert nummer er en orientering om personer og grupper som har sverget lojalitet til kalifen og en spalte der fiender i Vesten blir hengt ut («In the Words of the Enemy»). Den siste spalten er et uttrykk for at IS følger godt med på hva som foregår i fiendeland og at gruppen behersker en sarkastisk form. Eksempelvis heter det om den amerikanske senatoren John McCain:

On «12 June 2014», the crusader John McCain came to the senate floor to rant irritably about the victories the Islamic State was achieving in Iraq. He forgot that he himself participated in the invasion of Iraq that led to the blessed events unfolding today by Allah´s bounty and justice.^[13]

På samme side (s.36) finner vi billedreportasjer om en kvinne som blir steinet til døde på grunn av utroskap og en utdeling av mat og andre nødvendighetsartikler til verdig trengende. Det er en demonstrativ understrekning av at IS oppfatter disse to fenomenene som to sider av samme sak. Eller kanskje mer presist uttrykt: Hjelp til de fattige og steining av utro kvinner er to nødvendige aspekter ved den samme, helhetlige forståelsen av verden.

Slaveri og slavehandel

Mye av stoffet i senere numre av Dabiq kan fortone seg som repetisjonsøvelser. Det er billedreportasjer om dagligliv med henrettelser og sosial velferd, uthengning av fiender og stadige oppfordringer til verdens muslimer om å emigrere til IS. En annen gjenganger er artikler som gir teologisk begrunnelse for IS´ handlinger og institusjoner. Et eksempel finner vi i nr. 7, der en artikkel gir en grundig begrunnelse for henrettelsen av den jordanske piloten Muath al-Kasaesbeh. Han ble brent levende, og Is’ brutalitet utløste mye kritikk for fra muslimsk hold.

I sitt seneste nummer (nr. 8) hyller Dabiq terroraksjonen i København i februar 2015 og tar terroristens handlinger til inntekt for seg, samtidig som hovedmålet for terrorhandlingen, Lars Vilks blir hengt ut med navn og bilde. Vi kan også notere at nr. 6 har som sitt hovedtema et oppgjør med det som oppfattes som Al-Qaidas feilslåtte strategi i Waziristan.

Enkelte bidrag skiller seg ut og påkaller spesiell interesse. Dabiq nr. 4 inneholder en lang artikkel med tittel «The Revival of Slavery before the Hour». Artikkelen er interessant av flere grunner, ikke minst den triumferende tonen. Det presenteres uten videre som en gladmelding at slaveriet nå er gjeninnført i verden. Mer konkret gjelder det kvinnelige yezidier som IS-styrker har tatt til fange.

Artikkelen inneholder en drøfting av slaveriet som institusjon, med en islamsk teologisk begrunnelse. Det dreier seg ikke bare om slaveriet som sådan, men om nærmere angitte regler for bruk, kjøp og salg av slaver, eksempelvis hva angår kvinner med små barn.

Interessant er også den teologiske begrunnelsen for at akkurat yezidikvinner kan tas og selges som slaver. Grunnen er at yezidier (etter noe om og men) blir betraktet som hedninger. Alternativet ville vært å kategorisere dem som frafalne muslimer. Da ville de ikke kunne tas som slaver, da ville de bli stilt overfor valget mellom å omvende seg til en korrekt islamsk tro eller bli drept.^[14]

Artikkelen er også interessant i den forstand at den forsterker IS´ apokalyptiske perspektiv. Den «timen» det vises til i overskriften er selve apokalypsen. Gjenoppliving av slaveri blir betraktet som et viktig tegn på at endetiden nærmer seg, «one of the signs of the Hour».^[15] På denne måten ser vi at IS oppfatter seg som sentral i å fremskynde apokalypsen.

Styrke og svakhet?

IS´ overordnede strategi skiller seg fra en gruppe som Al-Qaida. Også Al-Qaida har et universelt kalifat som mål, men målet er skjøvet til en ubestemt fremtid. Forutsetningene er, slik de ser det, ganske enkelt ikke til stede for å opprette noe kalifat her og nå.

Også sunni-baserte islamistiske aktører og grupper som foretrekker fredeligere virkemidler har et tilsvarende langsiktig mål. Man noterer seg i forbifarten at en velkjent islamsk kritikk mot IS fra en lang rekke muslimske lærde, i form av et åpent brev til IS-leder og pretendert kalif al-Bagdhadi fra september 2014, ikke inneholder noen avstandstagen fra ideen om det islamske kalifatet som sådan. Det er heller ikke snakk om noen avstandstagen fra målet i en mer allmenn forstand: et idealsamfunn styrt av sharia.^[16]

Nettopp strategien med det erklærte kalifatet er IS´ store styrke og mulige svakhet. Kalifatets kanskje mest sentrale slagord er hovedtema for Dabig nr. 4: Remaining and Expanding. Slagordet vil fortelle oss (eller rettere sagt målgruppen) at IS´ kalifat er kommet for å bli. Det er en realitet, det vil fortsette å være en realitet – og det vil ekspandere. Det er helt åpenbart at dette slagordet fenger. IS´ realiserte kalifat har påfallende sterk appell til noen.

Her er det viktig å se nærmere på den store strategiske forskjellen mellom IS og Al-Qaida. Sistnevnte organisasjon satser på det vi kan kalle en global geriljakrig. Legitimiteten ligger i den geriljapregede, terroristiske virksomheten som i prinsippet kan ramme fienden overalt. Kampen oppfattes som langvarig, og endelig seier er noe som vil finne sted i en fjern fremtid. Med en slik strategi er ikke Al-Qaida avhengig av å kontrollere noe bestemt territorium over lang tid.

IS, på sin side, bygger sin legitimitet på å kontrollere et tilstrekkelig stort territorium og å bygge institusjoner på dette territoriet. Militære seire og erobring av territorier er en nødvendig forutsetning for at denne strategien kan lykkes. Kalifatet kunne proklameres, og kalifen kunne kreve lydighet fra muslimer verden over, takket være disse militære seirene. I neste omgang skal kalifatet gjennom sitt praktiske eksempel vise at det er stabilt – at det her og nå kan bygge et gjennomført islamsk samfunn. Men det er også nødt til å utvide sine grenser gjennom stadig nye militære seire.

Dette betyr at IS har lagt listen høyt. De er simpelthen avhengige av stadig nye seire, av fremgang. Dabiq er et propagandaorgan som kan fortelle om fremganger – nye byer som blir inntatt, nye grupper som sverger lojalitet til kalifen, nye velfungerende islamske institusjoner som blir bygget opp. Det gjenstår å se hvordan tidsskriftet vil fremstille de solide nederlagene som utvilsomt vil komme.

Råskapen i det åpne

Det sies ofte at mye av rekrutteringen til IS foregår gjennom internett, ved at mer eller mindre forvillede sjeler finner mening med livet gjennom å oppsøke og laste ned IS-propaganda på nettet. Dabiq er som nevnt nettbasert, og magasinet er så profesjonelt laget og utkommer så hyppig at man må anta at IS ser det som en viktig kanal for å spre sitt budskap. Men hvilken rolle magasinet spiller i rekrutteringen til IS må, i det minste foreløpig, være gjenstand for spekulasjon.

Men det er en annen refleksjon man kan gjøre seg. Propaganda går i stor grad ut på å stille seg selv og sin sak i et mest mulig flatterende lys, samt å stille motstandere og fiender i et minst mulig flatterende lys. I likhet med IS´ propaganda for øvrig, har Dabiq noen interessante særtrekk.

Her er ingen forsøk på å dysse ned eller skjule egen brutalitet, hensynsløshet og sadisme. Steining av utro kvinner, slaveri, henrettelser ved å brenne folk levende – alt dette fremstilles i detalj og med betydelig entusiasme. Det er vanskelig å se noe tilsvarende om man, sammenligner med propaganda fra Stalins Sovjet, Hitlers Tyskland eller Maos Kina.

Derfor reiser Dabiq noen ubehagelige spørsmål, ikke bare om IS, men om dem som er mottagelige for IS´ propaganda. Svært mange tidligere tilhengere av Hitler, Stalin og Mao har forsikret om at de ikke ante noe om grusomhetene som faktisk foregikk. Deres unnskyldning har vært at grusomhetene var skjult bak en front av idylliserende propaganda. Uansett om man mener at en slik unnskyldning er god eller dårlig: Tilhengere av IS kan vanskelig si det samme.

 

Fotnoter:

1. Om IS´ historiske bakgrunn, strategi og ideologiske perspektiver, se Harleen K. Gambhir, «Dabiq. The Strategic Messaging of the Islamic State», Institute for the Study of War, www.understandingwar.org. ↑
2. Dabiq Nr.1, s.7. Dabiq blir publisert på nettet av IS´ Al-Hayat Media Center. Det er også gjengitt på enkelte nettsider som ikke er spesielt IS-vennlige. De syv første numrene av tidsskriftet er tilgjengelig på http://www.clarionproject.org/news/islamic-state-isis-isil-propaganda-magazine-dabiq . Det nyeste nr 8 er tilgjengelig på https://azelin.files.wordpress.com/2015/03/the-islamic-state-e2809cdc481biq-magazine-8e280b3.pdf ↑
3. Se Gambhir op.cit., note 5. ↑
4. Dabiq nr 1, s.4. ↑
5. En hadith er en fortelling om hva Muhammed gjorde og sa. Samlinger av hadither har status som kilder for lov og livsførsel i islamsk tradisjon, men noen samlinger har høyere status enn andre. De viktigste i sunni-islamsk tradisjon er Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim. Hadithen i dette tilfellet er fra Sahih Muslim. ↑
6. Dabiq nr 1, s.11. ↑
7. Ibid. ↑
8. Dabiq nr 1, s.12ff. ↑
9. Dabiq nr 1, s.13. ↑
10. Dabiq nr 2, s.5. ↑
11. Dabiq nr 2, s.6f. ↑
12. Dabiq nr 2, s.4. ↑
13. Dabiq nr 2, s.31. IS opererer med en streng muslimsk tidsregning og setter datoer i den gregorianske kalender i anførselstegn. ↑
14. Dabiq 4, s.15. ↑
15. Ibid.. ↑
16. Det åpne brevet er publisert på www.lettertobagdhadi.com ↑