• Tegningene for Islands nye hov viser en bygning der gamle skikker møter moderne arktitektur.

Et omstridt hov

May-Britt Bjørlo Henriksen

May-Britt Bjørlo Henriksen

May-Britt Bjørlo Henriksen (f.1967) er journalist. Hun var med på å starte Åsatrufellesskapet Bifrost i 1995, og er rådsmedlem i organisasjonen.
May-Britt Bjørlo Henriksen

Latest posts by May-Britt Bjørlo Henriksen (see all)

Fra 1/16.

På Island bygges det første hedenske gudshuset på 1000 år. Historien om hovet viser både hvor mainstream og hvor ytterliggående dagens åsatru kan være.

I 2015 startet forarbeidet på det som skal bli et hov, et hedensk gudshus, i utkanten av Reykjavik. Når det står ferdig i mars 2017 blir det det første offisielle hovet på Island siden øya gikk over til kristendommen i år 1000.

Det er ikke tilfeldig at det er på Island hovet bygges. Åsatruerne på Island er en foregangsgruppe innen moderne åsatru. De etablerte seg allerede i 1972, da den første Allsherjargóden, Sveinbjörn Beinteinsson, var en av tolv som dannet åsatrusamfunnet Asatrúarfélagið. I mai 1973 ble Asatrúarfélagið anerkjent som religion av den islandske stat, som det første av sitt slag i verden som fikk slik status.

I dag teller Asatrúarfélagið rundt 3200 medlemmer, og har særlig vært i vekst siden årtusenskiftet. 3200 medlemmer er kanskje ikke så mange, men den lille islandske befolkningen sørger for at de utgjør temmelig nøyaktig én prosent av befolkningen. Det gjør også at Asatrúarfélagið er det største ikke-kristne trossamfunnet på Island.

Tor og Odin blir mainstream

I dag er det Hilmar Örn Hilmarsson (f. 1958) som er samfunnets øverste religiøse leder eller Allsherjargóde. Hilmar (islandsk navneskikk tilsier at vi er på fornavn med ham, red. anm.) er også en internasjonalt kjent kulturpersonlighet. Han var en pionér innen elektronisk musikk, og kjent både for sin filmmusikk til suksesser som Angels of the Universe og sine samarbeider med artister som Björk og Sigur Rós, Current 93 og Psychic TV. I dag foreleser han også innen kunstfag ved kunstakademiet på Island.

Hilmar Örn Hilmarsson (f. 1958) er øverste religiøse leder eller Allsherjargóde, ved Asatrúarfélagið.

Hilmar Örn Hilmarsson (f. 1958) er øverste religiøse leder eller Allsherjargóde, ved Asatrúarfélagið.

Det er en lavmælt og forsiktig mann som møter oss før Asatrúarfélagið holder høstblot i lokalene sine i Síðumúla, et område som heller gir assosiasjoner til et kjøpesenter i Groruddalen enn til norrøne blot.

Hilmars funksjon sammenligner han selv med en biskops. Organisasjonen har i tillegg góder, en slags «prester» som kan være både menn og kvinner. Gódenes rolle er ikke å drive religiøs opplæring, men kun lede seremonier. Asatrúarfélagið er dypt skeptiske til å nedfelle dogmer medlemmene må tro på.

I bunnen av mange åsatrueres tilnærming til åsatrua ligger ofte en sterk individualisme.

– Jeg er religiøs og har alltid vært det. Jeg feirer blot, og ærer guder og makter fordi jeg ofte kan føle en guddommelig tilstedeværelse. Men jeg nekter å personalisere guddommene i fysisk form, forklarer Hilmar. Som åsatruer tror man ikke nødvendigvis på gudene og maktene slik kristne tror på sin gud, men man feirer og dyrker gudene og maktene.

Dette gjør at Hilmar og mange andre åsatruere nærmer seg en form for ateisme, noe som kan virke som et paradoks for folk som er vant til mer ortodokse former for kristendom og islam. I den mer sekulære islandske virkeligheten er det derimot ikke så rart.

– Folk setter pris på hva vi står for. Vi er ikke plassert i en rar del av den islandske virkeligheten. Vi har definitivt forflyttet oss fra subkultur til en etablert del av den islandske kulturen, sier Hilmar.

Statusen som offisielt godkjent trossamfunn gjør at Asatrúarfélagið blir behandlet som et hvilket trossamfunn som helst, og inviteres jevnlig til skolebesøk.

– Vi er blitt involvert i et skoleprosjekt, hvor vi en gang i året reiser landet rundt og snakker om åsatru for niåringer. Det gjør at jeg må være helt oppdatert, for er det noen som kan stille detaljerte spørsmål, så er det dem. Det er ikke noen lett sak å bli stilt til veggs av en niåring, smiler Hilmar.

Turistnæringen har også sett potensialet i Asatrúarfélagið.

– Vi har faktisk noen turistbyråer som bruker oss som attraksjon, og skilter med at vi kan vie folk ved isbreer og andre uvanlige steder. Noen av oss har spurt oss hva skal vi gjøre med dette, sier Hilmar.

Han virker oppriktig bekymret. Det er ikke slik at de ønsker å være negative i utgangspunktet, men de ønsker heller ikke å være en brikke i turistnæringens spill om turistenes oppmerksomhet.

– Alt må være verdig, hvis ikke så blir det ødelagt. Det er et stort spørsmål hvordan vi skal håndtere dette i fremtiden. Vi er ikke dansende apekatter som kan trekkes opp.

For Hilmar er åsatrua en moderne religion inspirert av tekstene og mytene man finner i den norrøne mytologien og eddadiktningen, og av den islandske folkloren. Flere av de yngre medlemmene studerer folkloristikk, historie, gammelnorsk og andre relevante fag ved Universitetet.

– De har med seg åsatrua inn i akademia, studerer og kommer tilbake med nye tanker. Det gir et godt grunnlag for å utvikle religionen videre, mener Hilmar.

Byggeplassen til Islands første hedenske gudshus på 1000 år ser til forveksling lik ut som enhver annen byggeplass. Foto: May-Britt Bjørlo Henriksen.

Byggeplassen til Islands første hedenske gudshus på 1000 år ser til forveksling lik ut som enhver annen byggeplass. Foto: May-Britt Bjørlo Henriksen.

Åsatruerne har en åpen dialog med andre trossamfunn, og det har vært anledninger hvor allsherjargóden har forrettet begravelse sammen med en kristen prest.

I takt med at åsatrua vokser er Asatrúarfélagið en organisasjon med flere generasjoner i fellesskapet. Barn fødes inn i og vokser opp med åsatrua, og mange av dem velger å gifte seg i regi av Asatrúarfélagið. En annen side ved denne utviklingen er behovet for å kunne tilby begravelser. I 1999 fikk den daværende Allsherjargóden, Jörmundur Ingi Hansen, innvie Asatrúarfélagiðs egen gravplass, og i fjor ble en kvinne på 96 år gravlagt der.

Med det nye hovet tar Asatrúarfélagið neste skritt, mener Hilmar.

– Jeg har vært forelsket i ideen om et hov siden jeg ble med i Asatrúarfélagið i 1974, men det er først det siste året det har gått opp for meg hvor stor påvirkning det vil få på åsatrua her på Island. Vi føler at det er et voksende behov ute i samfunnet for å være med på ritualer og seremonier, som vi særlig feirer når årstidene skifter. Vi startet med fire hovedseremonier i året, nå har vi seks, og når hovet er ferdig er det ikke usannsynlig at vi vil ha 12 seremonier i løpet av et år. Med et eget hov vil det bli mulig for folk å komme på besøk til oss, slik at det blir mulig å introdusere åsatrua til en større del av befolkningen, sier han.

Samtidig understreker han at Asatrúarfélagið ikke har intensjoner om å misjonere på noe vis.

Moderne og magisk arkitektur

Å bygge et hov er ikke gjort i en håndvending, og planleggingen begynte tidlig på 2000-tallet med en arkitektkonkurranse. Ti forslag kom inn, og valget falt på arkitekt Magnús Jensson. Magnús har sin arkitektutdannelse fra Danmark. At han i studietiden hadde tegnet et tempel og i tillegg har nært kjennskap til Asatrúarfélagið gjorde ham til den sterkeste kandidaten da prosjektet ble revitalisert mer enn ti år etter den første konkurransen.

I 2008 slo finanskrisa beina under den islandske økonomien. Rundt en tredjedel av Asatrúarfélagiðs oppsparte midler forsvant, og mange av medlemmene opplevde personlige økonomiske kriser. Hovet ble satt på vent, men i takt med at islandsk økonomi har hentet seg inn har arbeidet blitt gjenopptatt.

Mens noen sikkert kunne ønsket seg en bygning som hadde passet i en historiebok, har Magnús satset moderne. Hovets hovedbygning skal bli en båtformet bygning i moderne stil med en glasskuppel som lar årstidenes lys speile seg i salen.

Island er ikke kjent for sine skoger, men hovet skal bygges med trevirke som har grodd øst på Island – det første trematerialet fra Island det har vært mulig å bygge med på over tusen år. Det blir spesielt symbolladet når en moderne åsatrureligion skal få sitt første hov.

Plasseringen har også symbolsk betydning. Byggeplassen er i nærhet av Universitetet i Reykjavik, og hovet skal ligge på en liten høyde, med utsikt til både fjord og fjell på en nord/sør-akse, der sør peker mot fjellet Keilir. Keilir har tilnærmet perfekt pyramideform, med sine 51 graders vinkler har det samme sidevinkler som Keopspyramiden i Egypt. Keilir regnes av mange islendinger som et hellig fjell.

Området der hovet skal ligge ser i dag ut som en hvilken byggeplass som helst, med gravemaskiner og hjullastere. Problemene er også de samme, og særlig sørger det fuktige islandske klimaet for at drenering er en utfordring. Heldigvis for Asatrúarfélagið ser det ut til at bygningsarbeidene har avdekket dreneringsrør britene la ned da de okkuperte Island under den andre verdenskrigen. Rør som nå kan tas i bruk igjen.

Tegningene for Islands nye hov viser en bygning der gamle skikker møter moderne arktitektur.

Tegningene for Islands nye hov viser en bygning der gamle skikker møter moderne arktitektur.

Etter planen skal første del av hovet være ferdig i mars 2017, men bygget skal også romme en stor sal, kontorer og en liten leilighet som neppe står ferdig før etter ti år, for akademiske gjester.

I tråd med Asatrúarfélagið økologiske idealer har det vært viktig at byggeprosessen har et lite CO2-fotavtrykk, derfor deltar åsatruerne i et skogplantingsprosjekt for å kompensere for bruken av tømmer.

– For meg er det guddommelige en del av naturen, ikke en del av kulturen. Derfor vil den ferdige bygningen gjenspeile elementene. Hovet skal bygges inn i en fjellvegg, hvor vann som pipler ut av fjellet skal få lov til å flyte fritt. Fjell, vann og hellig ild vil således bringe elementene inn i hovet. Glasskuppelen vil gjøre at naturlig lys og skygge fyller hovet slik at lyset vil variere med årstidene, forklarer Magnús Jensson.

Ikke bare geografi og himmelretninger er tatt hensyn til, tallmagi er også en del av byggeplanene. Den prisbelønte arkitekten, designeren og forfatteren Cecil Balmonds tanker og arbeider har vært til inspirasjon i planleggingsprosessen. Balmond har i boken Number 9: The Search For The Sigma Code argumentert for at tallet ni går igjen i hellige bygg fra mange tradisjoner. Noe som er interessant for de islandske åsatruerne siden tallet ni er også sentralt i norrøn diktning og myter: Det norrøne kosmos har ni verdener, Odin hang ni dager i Yggdrasil for å få kunnskap og så videre. Balmond regnes som en slags spesialist på umulige strukturer, og Asatrúarfélagið ville gjerne ha ham med på byggeprosjektet. Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av Balmonds høye alder, men Balmond er likevel konsulent for prosjektet.

De frilynte og de hatefulle

Selv om hovet blir romslig nok til at det skal kunne avholdes blot og seremonier der, så tror allikevel ikke Hilmar at alle ritualer kommer til å finne sted inne i det nye hovet. Det vil blotes på alle deler av øya slik man lenge har gjort, og Asatrúarfélagiðs hovedblot 25. juni vil fortsatt holdes på Islands gamle tingplass Þingvellir.

– Vi har lagt planer for landskapsarkitekturen utenfor hovet. Det kan gi rom for å holde blot ute, som jo tradisjonen for mange åsatrugrupper er, forklarer Hilmar Örn Hilmarsson.

Selv om de ytre rammene vil bli fastere tror han ikke at det vil påvirke friheten som ligger i den islandske åsatrua, som nærmest er fritt for religiøse læresetninger.

– Jeg tror vi vil klare å være tro mot ideen om et dogmefritt religiøst fellesskap, siden vi er så heldige at vi har en yngre generasjon som står fast på denne ideen. Om jeg skulle dø i morgen vil Asatrúarfélagiðs arbeid bli videreført i samme ånd, sier han.

Det er likevel ikke alle som setter pris på Asatrúarfélagiðs frilynthet. Det ble åpenbart da verdenspressen i fjor vendte sitt blikk mot Island. Oppmerksomheten overgikk alt Asatrúarfélagið kunne forestilt seg. Reaksjonene uteble heller ikke, verken fra åsatrumiljøer eller enkeltindivider i andre land.

Særlig kokte det på internett etter at Hilmar deltok på et populært kanadisk talk show. Det var vanskelig å svelge for en del at den øverste åsatrulederen på selveste sagaøya beskrev seg selv som nærmest ateist. Da det i tillegg kom fram at Asatrúarfélagið var positive til likekjønnet ekteskap, begynte de hatefulle ytringene å flomme.

– Vi har faktisk fått hatefulle e-poster fra folk som mener de er bedre forbundet med gudene enn det vi er, forteller han. De legger gjerne fram sine «gode» ideer for hvordan vi egentlig bør bygge hovet. Ganske mange av disse henvendelsene kommer fra USA, Canada og Tyskland.

– Dette toppet seg fordi jeg sa at jeg ikke tror på den fysiske eksistensen av gudene. Det er forferdelig for amerikanere, canadiere og tyskere, hvor mange har en tro på reelle gudommelige entiteter. sier Hilmar.

Noen gikk enda lenger, og kom med direkte trusler.

– Noen publiserte hjemmeadressen min. Og oppfordret folk til å komme og spraye ned huset mitt. Jeg er far til fire, med to unge døtre som bor hjemme. Det var ikke hyggelig, sier han.

Truslene ser ut til å ha kommet fra miljøer som står nærmere den såkalte odinismen (se Egil Asprems artikkel i dette nummer av Humanist), der åsatrua ses på som en «stammereligion» for mennesker av europeisk opphav. Dette har etnosentriske og til dels rasistiske implikasjoner, og står i kontrast til den åsatrua det islandske Asatrúarfélagið representerer.

– Jeg er overrasket over at folk bruker åsatrua som et rasistisk redskap. Åsatru er æser og vaner, og jotner. Ofte er de fiender, men åsatru er i hovedsak en religion hvor du samhandler med dine fiender, du giftes på tvers av slektene og forhandler. Les kildene, og Lokesenna spesielt. Hvem er det som kan være homofobisk eller rasistisk etter å ha lest kildene, spør Hilmar.

At ingen har satt truslene ut i handling gjør at Hilmar mistenker at det er folk som sitter godt gjemt bak dataskjermen, og som ikke har noe åsatrumiljø i ryggen.

– Jeg kan vanskelig forestille meg hva som driver disse folkene. Jeg har vært åsatru i over 40 år, og kan umulig være noen alvorlig trussel for åsatrua. Men jeg har møtt gærninger i den religiøse og okkulte verden siden åttitallet, så det å forholde seg til gærninger er ikke noe nytt for meg. Mange later som om de har en organisasjon bak seg, men de henger bare på internett. De er egentlig ikke verdig et svar, sier Hilmar bestemt.

Men selv om han nekter for å ta truslene på alvor har de gitt grunn til litt ettertanke.

– Vi hadde aldri tenkt å gjøre dette for verden utenfor. Vi var nok veldig islandsentriske da vi bestemte oss for å bygge et hov, sier Hilmar.

Slik har det kommende hovet blitt både et talende eksempel på hvor veletablerte dagens åsatruere har blitt, og hvor dype verdikonfliktene mellom de forskjellige retningene kan være.

Del denne posten

Om forfatteren: May-Britt Bjørlo Henriksen

May-Britt Bjørlo Henriksen (f.1967) er journalist. Hun var med på å starte Åsatrufellesskapet Bifrost i 1995, og er rådsmedlem i organisasjonen.