Tupacs siste kamp

Fra 02/16.

Kontroversene rundt Karpe Diems bruk av ordet «jøde» som skjellsord er nok overdrevne. Men konspirasjonstenking (også rasistisk) er ikke ukjente i hiphop. Heldigvis finnes det motkrefter.

Troen på ulike konspirasjonsteorier – at hendelser ikke skjer tilfeldig eller av de grunnene som framstår mest åpenbare, men heller at de er bevisste og planlagte av grupper av mennesker med onde hensikter – er utbredt i det US-amerikanske samfunnet. En studie fra 2014 viste at halvparten av alle amerikanere tror på slike teorier. Nå er det selvsagt stor forskjell på konspirasjonsteorier, på hvor outrerte de er og på hvor mange som tror på ulike typer, men tallene er uansett svært høye. F.eks. tror 19 % at USAs myndigheter stod bak angrepene på World Trade Center i 2001.^[1]

Ikke overraskende har deler av denne tenkningen påvirkningskraft også i afroamerikansk kultur, hvor hiphopen har sitt utspring. Det afroamerikanske samfunnet har generelt vært preget av lav tillit til myndighetene. Det har ofte også vært med god grunn. Selv mange tiår etter borgerrettighetsbevegelsen og etter åtte år med en afroamerikansk president har blant annet bevegelsen #blacklivesmatter vist at det er et stykke igjen før «all men are created equal» i USA. Med den positive og nødvendige kampen mot diskriminering og for likeverd følger det likevel også med en nisse på lasset: konspirasjonstenkningen.

Konspirasjonsteorier vokser gjerne fram i samfunn med lav tillit til myndighetene. Cass R. Sunstein beskriver hvordan det skjer i lukkede samfunn:^[2]

In a closed society, secrets are far easier to keep, and distrust of official accounts makes a great deal of sense. In such societies, conspiracy theories are both more likely to be true and harder to disprove in light of available information. But when the press is free, and when checks and balances are in force, government cannot easily hide its conspiracies for long.

Argumentet kan også utvides til å gjelde subkulturer som har opplevd undertrykkelse i et ellers åpent samfunn. Der vil skepsis til myndighetene og generelt til de «offisielle» framstillingene av virkeligheten ha gode vekstvilkår.

Konspirasjonstenkning i afroamerikansk kultur

I tillegg til fenomenet med manglende tillit til myndighetene vil mennesker som lever under pressede og vanskelige forhold, som diskriminerte minoriteter, i større grad enn andre ofte også kunne ty til konspirasjonsteorier for å få tilbake en illusjon av kontroll over livene sine. Det vil kunne forsterke dette bildet.^[3]

Det er da heller ingen mangel på konspirasjonsteorier i den afroamerikanske kulturen. Daniel Pipes gir et eksempel:^[4]

A new and inexpensive drink named Tropical Fantasy appeared throughout the northeastern United States in September 1990 and sold extremely well in low-income neighborhoods during the next half year. The fact that most of its Brooklyn, New York, employees were black made the beverage the more appealing. But anonymous leaflets turned up in black areas in early 1991, warning that the soft drink was manufactured by the Ku Klux Klan and contained «stimulants to sterilize the black man.» Although journalistic and police investigations found this accusation to be completely fraudulent, it struck a chord among consumers, and sales plummeted by 70 percent.

Alt fra nye brustyper til drapene på Malcolm X og Martin Luther King til ideer om mystiske nettverk som styrer verden, er blitt, og blir stadig, gjenstand for konspirasjonstenkning.

Tupac Shakur – bevisst endringsagent

Men det finnes som sagt motkrefter. En av dem var Tupac Shakur, best kjent under artistnavnet 2Pac. Da han døde i 1996, i en alder av bare 25 år, var han en av hiphopens absolutte superstjerner. Å dø ung løftet ham derfra og opp i populærkulturens elitedivisjon, sammen med navn som Bruce Lee, Bob Marley og andre som falt fra da de var på topp.

På det siste albumet før han ble drept, skiftet Shakur navn og kalte seg Makaveli. I og med at han ble skutt og drept like før det kom ut, og alle senere (offisielle) posthume album ble gitt ut under 2Pac-navnet, ble det med det ene albumet, The Don Killuminati – The 7 Day Theory, under dette pseudonymet. Han rakk følgelig heller ikke å forklare konseptet i lanseringsintervjuer, og albumet forsvant relativt fort fra den offentlige bevisstheten.

Men 2Pac gjorde lite ubevisst i sin karriere. Fra starten av var mye av hiphopen hans sterkt politisk, blant annet preget av morens bakgrunn i Black Panther-bevegelsen. Etter hvert ble han en del av det blomstrende gangstarap-miljøet i Los Angeles på 90-tallet, og musikken ble dratt over mot mer brutale tekster preget av vold, sex, kriminalitet og et tidvis tvilsomt kvinnesyn, men i motsetning til enkelte andre innen sjangeren begrenset han seg ikke til det. Også disse tekstene hadde et tydelig sosialt budskap. Selv om han tilpasset seg en sjanger tidvis preget av tanketomme tekster over temaet sex, money & drugs, brukte 2Pac gangstarapens appell til å si noe mer om samfunnet.

En av de aller mest utbredte konspirasjonsteoriene om skjulte maktnettverk spinner rundt den hemmelige organisasjonen «Illuminati». I virkelighetens verden var Illuminati et av mange hemmelige forbund som ble etablert i opplysningstiden. Det virkelige Illuminati ble forbudt av greve Karl Theodor av Bayern sist på 1700-tallet. I konspirasjonsteoretikernes verden lever derimot selskapet videre, og det trekker i trådene bak mange av de store begivenhetene i verden. Som vi ser spiller tittelen på Tupacs album på nettopp disse konspirasjonsteoriene. Hva mente Tupac med Killuminati? Var han selv fanget av konspirasjonstenkningen om mektige nettverk som trekker i trådene bak alt som skjer i verden?

Tupacs oppgjør med konspirasjonstenkningen

I et lite kjent intervju gjort kort tid før han døde, kommenterer Tupac nettopp dette med en liten anekdote fra sin tid i fengsel (unnskyld det grafiske og slangpregede språket, men slik er og var virkeligheten i disse miljøene):^[5]

Like niggaz is telling me about this Illuminati shit while I’m in jail right? That’s another way to keep your self-esteem down. That’s another way to keep you unconfident. And that’s why I’m putting the ‘k’ to it, cuz I’m killin’ that Illuminati shit. If these muthafuckaz wanted to kill you, why the fuck they gonna tell Farrakhan? Why they gonna tell the Nation of Islam? Why they gonna tell this nigga in jail about the plan? How did he know? How’d it leak to him? Who told him? The pope? Who? Cuz they like ‘The pope, and the money’ C’mon man! Get the fuck outta here!

Her ser vi at Tupacs intensjon med albumnavnet nettopp var å motvirke denne slags konspirasjonstenkning, som han anså som et blindspor og hinder i kampen for rettferdighet. Og som vanlig legger han ikke fingrene imellom og peker på hvor latterlige disse ideene er. Louis Farrakhan, mangeårig lederskikkelse i Nation of Islam (NOI), som blant annet er kjent nettopp for slike konspirasjonsteorier, får også gjennomgå i dette korte intervjuet. Farrakhan og NOI skal vi komme tilbake til senere i denne teksten.

 

Om vi ser på miljøene Shakur vanket i, hvor våpen, narkotika og alkohol fløt, var døden heller aldri langt unna. Da Shakur ble skutt og drept i Las Vegas i 1996, var det bare to år siden han ble skutt fem ganger ved et platestudio på Manhattan, men overlevde. Noen var åpenbart ute etter ham, og Shakurs mistanker mot rapperen Notorious B.I.G. skapte en voldsom øst–vest-feide mellom noen hiphop-miljøer i Los Angeles og New York. Den endte ikke før også B.I.G. ble skutt og drept i 1997. I miljø hvor slike ting skjer og paranoia til tider er berettiget, blir veien til konspirasjonstenkningen naturlig nok kortere.

 

2Pac falt likevel ikke for disse outrerte teoriene om Illuminati og dets like og hadde planlagt flere utspill. Et annet eksempel på denne latterliggjøringen kan vi se i låta «They Don’t Give A Fuck About Us», som ble skrevet i samme periode, men ikke utgitt før på det femte (!) posthume 2Pac-albumet, Better Dayz (2002):

Some say they expect Illuminati take my body to sleep
Niggas at the party with they shotties
Just as rowdy as me
Before I flee computer chips
I gotta deal with brothas flippin
I don’t see no devils bleedin’
Only black blood drippin
We can change
Whatcha now say?
I’m watchin niggaz work their lives out without pay (huh)
Whatever it takes to switch places wit the bustas on top
I’m bustin’ shots make the world stop
They don’t give a fuck about us

Som vi ser også her, mener Shakur at dette tankegodset er latterlig, men også at det er en farlig avsporing i og med at det tar oppmerksomheten bort fra den virkelige undertrykkelsen som skjer. Tupac la opp til et oppgjør med dette tankegodset, men han ble drept før han rakk det. En tragisk konsekvens av dette er at tekstlinjer som disse ofte blir misforstått og/eller misbrukt av konspirasjonsteoretikere som f.eks. påstår av det var Illuminati som drepte Tupac for at han ikke skulle avsløre dem.^[6] I det hele tatt har Tupacs død paradoksalt nok, men ikke uventet, blitt gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier, både rundt hvem som drepte ham og rundt at han egentlig ikke er død likevel. Dette fenomenet er kjent også rundt andre dødsfall, som f.eks. det til prinsesse Diana.^[7]

Konspirasjonstenkning i hiphop-miljøer i dag

Konspirasjonstenkningen har altså ikke forsvunnet etter Tupac Shakurs død. Heller ikke fra hiphop-miljøene. Et talende eksempel på dette kan vi f.eks. se i et lite intervju/foredrag foran en gruppe ungdommer med en annen svært anerkjent rapper, KRS-One, publisert av hiphop-nettsamfunnet BeatGrade.^[8]

They want you to believe they are someone to be feared. Those who know the truth, know what the Illuminati is. You know what Freemasonry is. In fact, you know that the only reason you can even speak the word Freemasonry and Illuminati, is that the real secret society is operating on us right now, and you do not know. Those who are really in control, we don’t even know their names. We will never know their names, and here’s the secret to life right here: The ones that are in control are righteous and good! The world is controlled by righteous people! Those righteous people make you believe that they must be feared so you don’t rob them and beat them, and run up in The White House … (Alt med uregelmessige innsmett av «right!» fra intervjueren.)

Til konspirasjonsteori å være er denne både omfattende og interessant. Illuminati eksisterer ikke fordi det er et skyggespill – den virkelige makten ligger skjult, og den vet du ingenting om. Man kan vel kanskje også si at det er en sympatisk konspirasjonsteori, all den tid den neppe kan få noen til å begå voldelige handlinger for å beskytte seg mot innbilte maktnettverk. De som styrer, er jo rettferdige og gode. Så da får de vel bare fortsette det gode arbeidet.

De farligste konspirasjonsteoriene

De virkelig farlige konspirasjonsteoriene er på sin side de der bestemte etniske grupper blir pekt på som de ansvarlige konspiratørene. Det klassiske eksemplet er jo de antisemittiske konspirasjonsteoriene som foret nazismen, hvor jødene fikk skylden for «jødebolsjevismen», og i starten også for kapitalismen, helt til Hitler inngikk allianser med det tyske borgerskapet og «venstrefascistene» i nazipartiet ble utradert i «de lange knivers natt».

 

Det kan derfor være på sin plass å kikke litt ekstra på rasismen i hiphop-kulturen. Når det gjelder rasisme, har det afroamerikanske samfunnet og hiphopen selvsagt først og fremst drevet med å bekjempe det. Det er jo snakk om miljø som i svært stor grad har fått kjenne på konsekvensene av rasisme. En konsekvens av det er også at det er relativt lite eksplisitt rasisme i hiphop-tekster, i hvert fall sammenlignet med hvor drøye tekstene ofte er og hvordan de tidvis ellers har flommet over av f.eks. sexisme og homofobi.

Det finnes likevel koblinger. Hvor omfattende disse er, er mer usikkert, og noen kvantitativ analyse er så vidt meg bekjent ikke gjort. Hiphopen speiler likevel selvsagt deler av afroamerikansk kultur, og i forlengelsen amerikansk kultur generelt, hvor det tradisjonelt har vært et betydelig mye større fokus på «raser» og en større aksept for bruken av rasebegrepet og tildeling av ulike karakteristikker og oppfatninger til det enn det som ville vært akseptert i Norge. («Rase» føres jo også opp i offentlige registre.)

Et eksempel på dette er at Big Daddy Kane kan droppe linjer som «If that’s your girl in the corner, stay up on her, cuz I’ve been watching her more than a Korean store owner» uten at noen løfter mange øyenbryn. (Fra tittelsporet til albumet Daddy’s Home, 1994.) Her spiller han på myten om den mistenksomme og grådige koreanske butikkeieren. Den asiatiske butikkeieren som ser med skepsis på svart urban ungdom dukker f.eks. opp både i den sjangerdefinerende sosialrealistiske filmen Menace II Society (1993) og parodifilmen Don’t Be a Menace to South Central While Drinking Your Juice in the Hood (1996). Ice Cubes «Black Korea» (Fra Death Sertificate, 1991) er et særlig kjent (og drøyt) eksempel. Vi kan se at dette er en stereotyp som også har sterke likhetstrekk med enkelte antisemittiske sådanne. Høyere generell aksept for å få fenomener til å handle om rase åpner selvsagt for det samme i konspirasjonstenkningen, men hvor utbredt ulike slike ideer er, er igjen vanskelig å måle.

Antisemittisme i hiphop

I dette perspektivet har de amerikanske jødiske og de afroamerikanske miljøene også en kompleks forhistorie. Dels har de tilhørt sosiale grupper med motstridende (økonomiske) interesser i deler av USAs geografi og historie. Dels har de hatt felles interesser i å bekjempe diskriminering av etniske minoriteter, som i borgerrettsbevegelsen. Du har noen eksempler på rappere som videreformidler myter om «jødestyrt industri», som når den Huston-baserte rapperen Scarface påstår at det foregår en konspirasjon mot svarte i hiphop av «an industry that is so fucking white and so fucking Jewish»^[9], men det framstår generelt ikke så systematisk og ideologisk forankret.

 

Antisemittisme blir også reagert på – innimellom. Det mest kjente eksemplet er kanskje da Professor Griff måtte forlate den politiske hiphop-gruppen Public Enemy i 1989 etter å ha uttalt ting som «Jews are responsible for the majority of the wickedness in the world».^[10] Professor Griff beklaget uttalelsene senere, etter et møte med studentorganisasjonen National Holocaust Awareness Student Organization.^[11] Så bevisstgjøring og spredning av kunnskap fungerer også her.

Nation of Islam – roten til mye vondt

Der koblingen til antisemittisme kan være noe mer systematisk og ideologisk, er nettopp i forbindelse med Louis Farrakhan og Nation of Islam, som Tupac harselerte med i intervjuet vi gjenga litt fra tidligere. Dette er nemlig alt annet enn en vanlig muslimsk menighet, og her har rasetenkingen dominert i store deler av arbeidet deres.

 

At grupper og miljø som har vært utsatt for rasistisk undertrykking, tar i bruk det mentale verktøyet de har blitt lært opp i på smertefullt vis – rasismen – og forsøker å snu det mot sine undertrykkere, er ikke noe nytt fenomen. Vi har sett det i kampen mot apartheid i Sør-Afrika, og vi har sett det i enkelte svarte miljø i USA. Den anti-svarte rasismen blir forsøkt snudd til en anti-hvit rasisme. Det er selvsagt forståelig at slikt skjer i et samfunn hvor rase blir tillagt en betydelig forklaringskraft, og man kan sympatisere med undertrykte grupper som bruker undertrykkernes våpen mot dem. Men det er fortsatt rasisme. Og det er fortsatt skadelig.

 

Og dette har i stor grad preget Nation of Islam og de delene av afroamerikansk kultur som har gravitert rundt denne og lignende bevegelser. Southern Poverty Law Center, en amerikansk NGO som arbeider mot ekstremisme og hatgrupper, beskriver NOI på denne måten:^[12]

… its bizarre theology of innate black superiority over whites – a belief system vehemently and consistently rejected by mainstream Muslims – and the deeply racist, anti-Semitic and anti-gay rhetoric of its leaders, including top minister Louis Farrakhan, have earned the NOI a prominent position in the ranks of organized hate.

Louis Farrakhan og NOI har nok hatt en viktig rolle i å spre både slike rasistiske ideer og ulike konspirasjonsteorier om mektige herskere som trekker i trådene i det afroamerikanske miljøet. Som en tidligere samarbeidspartner, men etter hvert motstander av den legendariske Malcolm X har han en historie fra bl.a. borgerrettighetsbevegelsen få kan matche.

 

Her kan vi også finne et eksempel på hvordan troen på konspirasjonsteorier kan være større i miljø og sammenhenger hvor veien til de virkelige konspirasjonene er kortere. I 1995 ble Malcolm X’ datter, Qubilah Shabazz, nemlig arrestert for mordforsøk mot Farrakhan etter å ha forsøkt å få en FBI-informant til å drepe ham. Shabazz var nemlig overbevist om at Farrakhan hadde en finger med i spillet i drapet på hennes far (noe som kanskje ikke er umulig, gitt fiendskapet dem imellom på det tidspunktet, men som aldri er bevist).^[13] Hun inngikk senere et forlik hvor hun slapp unna med å gjennomgå et behandlingsprogram uten å innrømme skyld.^[14]

 

Det var for øvrig bl.a. nettopp rasismen i tankegodset til NOI som lå bak da Malcolm X brøt med organisasjonen. Etter å ha besøkt Mekka og snakket med muslimer fra hele verden av alle etniske bakgrunner fikk han et helt annet syn enn det NOI hadde.^[15] I en samtale med Gordon Parks to dager før han ble drept, utdypet han poenget:^[16]

… listening to leaders like Nasser, Ben Bella, and Nkrumah awakened me to the dangers of racism. I realized racism isn’t just a black and white problem. It’s brought bloodbaths to about every nation on earth at one time or another.

NOI har også koblinger mot helt andre konspirasjonsmiljø. Som vi nok kan se også i andre sammenhenger, kan konspirasjonstenkning skape «strange bedfellows». Farrakhan har blant annet besøkt den hvite høyreekstreme mediepersonligheten og konspirasjonsteoretikeren Alex Jones til en hyggelig samtale om alt de var enige om. Der ble den gjensidige rasismen lagt bort til fordel for spekulasjoner om globale konspirasjoner og forakt for «the establishment», og Jones fikk også Farrakhan til å gå langt i å støtte Donald Trumps presidentkandidatur.^[17]

Ice Cube og NOI

Men nå er det kanskje på tide å føre trådene tilbake til hiphopens verden. Farrakhan og NOI har nemlig også ytt stor påvirkning på innflytelsesrike aktører i hiphopen, som f.eks. gangstarapperen og det tidligere NWA-medlemmet Ice Cube, som promoterte Nation of Islam på 90-tallet.^[18]

 

Også hos Cube finner vi spor av antisemittisme. I det som ofte blir kåret til tidenes beste disselåt (en låt som handler om å rakke ned på andre rappere, en egen sjanger innen hiphop), «No Vaseline» (fra albumet Death Sertificate), hvor han tar et oppgjør med sine tidligere bandkamerater i NWA, finner vi linjer som «Cause you can’t be the Nigga 4 Life crew/ With a White Jew telling you what to do». Også det skapte kontroverser, og i en senere reutgivelse av låta fra Death Row Records var jødereferansene fjernet.

 

Jøden Ice Cube refererte til, var for øvrig Jerry Heller, som fungerte som manager for nevnte NWA, som foruten Ice Cube bestod av Dr. Dre, Eazy-E, MC Ren og DJ Yella. NWA dannet grunnlaget for hele gangstarap-sjangeren på Vestkysten på slutten av 80- og starten av 90-tallet, og det er nok ingen overdrivelse å si at musikkstilen slik vi kjenner den i dag, ikke ville eksistert uten Heller.

 

Men siden Heller var forretningsmann og ikke musiker, og det var krangler om økonomien, passet han fint inn i det samme, klassiske narrativet Scarface malte tjue år senere: en pengegrisk jøde som driver renkespill for å utnytte andre. Nå er Heller en kontroversiell figur, så jeg skal ikke ta stilling til hva han må ha gjort eller ikke – poenget her er bruken av den rasistiske stereotypen som antyder at han gjør det fordi han er jødisk. I Ice Cubes versjon faller det også inn i et mønster som tangerer hans sympati med NOI.

NWA, Death Row og JDL

Det var likevel ikke bare Ice Cube som var misfornøyd med Hellers styring av økonomien til NWA. Også Dr. Dre brøt etter hvert ut og startet så plateselskapet Death Row Records sammen med den tidligere livvakten Marion «Suge» Knight. Dette plateselskapet dominerte hiphopen på midten av 90-tallet og stod også bak Tupac Shakurs gjennombrudd med dobbeltalbumet All Eyez on Me. Dre skulle likevel oppdage at det ikke var så enkelt å drive forretninger med Knight, som var beryktet for sin voldelige framgangsmåte, heller. Så han brøt ut også fra Death Row Records, for å starte sitt eget plateselskap, Aftermath records.

 

I historien om Suge Knights rolle i oppløsningen av NWA ligger det også en fortelling om rasisme mellom ulike minoritetsgrupper i det amerikanske samfunnet. I mange framstillinger, som bl.a. i NWA-filmen Straight Outta Compton, hevdes det at Knight brukte vold og trusler om vold for å få løst artister fra kontraktene sine og få dem over til Death Row Records.^[19]

 

Til gjengjeld benyttet Jerry Heller seg av den ytterliggående organisasjonen «Jewish Defence League» for å ha et tilsvarende voldelig tilsvar. SPLC beskriver JDL som

… a radical organization that preaches a violent form of anti-Arab, Jewish nationalism. Its late founder, Rabbi Meir Kahane, claimed that Jews face fierce anti-Semitism domestically and abroad and must protect themselves by any means necessary. The JDL’s position with regard to Israel is denial of any Palestinian claims to land and the calling for the removal of all Arabs from the “Jewish-inherited soil.” The group has orchestrated countless terrorist attacks in the U.S. and abroad, and has engaged in intense harassment of foreign diplomats, Muslims, Jewish scholars and community leaders, and officials.^[20]

Dette er dermed et eksempel på de mer destruktive sidene av det amerikanske samfunnets fokusering på «rase», hvor både jødiske og anti-jødiske ekstremistgrupper som NOI brukes inn i konflikter i hiphop-miljøet som i realiteten handler om penger.

 

Frigitte FBI-dokumenter viser også at JDL drev med trusler og utpressingsforsøk mot andre hiphop-artister, deriblant nettopp Tupac, uten at han henfalt til samme type uttalelser som Ice Cube.^[21]

NOI og hiphop i dag

Til Ice Cubes forsvar kan det nevnes at han var relativt ung på det tidspunktet han kom med uttalelsene sine, og at han allerede for 15 år siden distanserte seg fra NOI. Riktignok uten å ta noe oppgjør, men heller ved å forsøke å nedtone sin egen involvering.^[22]

 

I tillegg til Ice Cube har også den tidligere nevnte hiphop-gruppa Public Enemy tidvis støttet opp om Farrakhan og NOI. Selv om de har tatt et oppgjør med enkelte antisemittiske uttalelser, som Professor Griffs, har det ikke vært noe oppgjør med NOI som sådan. Hovedmannen bak PE, Chuck D, takket også Farrakhan da han ble innsatt i Rock and Roll Hall of Fame i 2013.^[23]

 

Farrakhan er likevel en kontroversiell figur i det afroamerikanske samfunnet i dag. Selv om man kan peke på positive bidrag fra NOI i borgerrettighetsbevegelsen, er mange blitt bevisste på alt grumset som har fulgt med på lasset. Status i dag er at enkel statistikk viser at referanser til islam som sådan er gått kraftig ned i hiphop-tekster^[24], og NOIs innflytelse er nok også betydelig svekket. Farrakhans deltagelse hos Alex Jones kan også ses på som et symptom på at færre vil ha noe med ham å gjøre. Det betyr likevel ikke at antisemittiske eller andre konspirasjonsteoretiske uttrykk er borte fra hiphop-miljøet.^[25]

Kampen fortsetter

De eksemplene vi har sett på, kanskje med KRS-Ones «forelesning» som det mest outrerte, er bare små drypp av den konspirasjonstenkningen som dessverre florerer i deler av de afroamerikanske miljøene. Den har gjerne brodd mot myndighetene (eller hvem det nå er som står bak myndighetene og egentlig styrer). Den er selvsagt også blitt foret av virkelige grove overgrep, som f.eks. Tuskgee-eksperimentet i perioden 1932–1972, hvor amerikanske myndigheter valgte å studere det naturlige forløpet av syfilis hos en gruppe svarte menn heller enn å kurere sykdommen.^[26]

 

Det hadde derfor vært et åpenbart behov for Tupac og hans prosjekt mot konspirasjonstenkningen også i dag. Men heller ikke hiphop-verdenen er uten lysglimt. Den anerkjente rapperen Talib Kweli innledet låta «The Wormhole» fra albumet Gravitas (2013) med utdrag fra det tidligere nevnte Tupac-intervjuet. Deretter starter låta med den følgende introen:

Oh you niggas wanna get deep?
Niggas wanna kick knowledge?
Y’all niggas ain’t deep man, y’all niggas lost me
Soon as you steady tryna tell me which rappers in the fuckin Illuminati
Then I’m like, show me the proof right?
Niggas start talking about the anti-Christ and aliens and shit
Save the ghost stories for the kids nigga, I’m a grown ass man

Den interne kampen om konspirasjonsteorier foregår altså fortsatt for fullt både i hiphop-miljøet og i det afroamerikanske samfunnet som sådan. Motstemmene finnes.

Norge – Nordens paradis?

Det kan passe å avslutte med et kort blikk på stoda i vårt nærmeste omland. Norge er et svært annet samfunn enn USA på mange måter. Tilliten til myndighetene er høy, den sosiale ulikheten mindre, og svært mange av de underliggende mekanismene som bidrar til framveksten av konspirasjonsteorier, har en del dårligere vilkår å operere under her til lands.^[27]

 

På den annen side er Norge et lite hiphop-land. Rapmiljøene er relativt små, og impulser blir dermed i stor grad importert fra hiphopens hjemland – Sambandsstatene. Det kan nok bidra til at deler av det konspirasjonsteoretiske tankegodset innimellom også blir importert relativt motstandsløst til unge hiphop-hoder som f.eks. ser sin store helt KRS-One på YouTube, eller leser ville teorier om Tupacs død på amerikanske nettsider.

 

Det har likevel ikke vært noen skandaler rundt at kjente norske artister har gått ut med tvilsomme budskap av den typen vi har sett i USA. Det gjenspeiler nok de dårligere vekstvilkårene. Samtidig spres konspirasjonstenkningen i underskogen i hiphop-miljøene. I forbindelse med låta «Foliehatt» (2013) av Evig Poesi forteller den ene halvparten av gruppa at det er «en låt som handler om konspirasjonsteorier i hiphop-miljøet og alle de absurde diskusjonene vi har endt opp i på fest. Det er mye crazy ting vi har hørt og blitt anklaga for».^[28] I låta raljerer Evig Poesi med konspirasjonstenkning rundt alt fra Rotschild-familien og Bilderbergerkonferansen til ufoer.

 

Det er heller ikke første gang ei norsk rapgruppe har laget en låt som latterliggjør konspirasjonstenkninga. I 2004 hadde gruppa URO låta «Konspirasjonsteorier» med på EP-en Frank Schwindel svindler URO på en høyst schwindelaktig måte. Med linjer som at «Kjell Magne vet […] hvem som poppa 2pac» framstiller de også konspirasjonsteorier i et latterlig lys.

 

Det at flere norske rapgrupper har laget låter for å ta til orde mot konspirasjonstenkningen, peker på at det er et vedvarende fenomen også i det norske hiphop-miljøet. På den andre siden bekrefter det at «angrepene» på tenkingen er holdt i en relativt lystig og latterliggjørende tone, at den tas mindre på alvor, og sammen med at kjente norske rappere ikke har gått aktivt ut og promotert slike ideer, tyder det altså på at omfanget er en del mindre enn i USA. Men konflikten eksisterer også her.

 

Den antisemittismen vi har sett poppe opp noen ganger i amerikansk hiphop, har vi også vært forskånet for i Norge. I 2016 ble riktignok hiphopgruppaKarpe Diem anklaget for å spre antisemittisk tankegods i låta «Attitudproblem», men det seg på en feiltolking av en svært slangpreget tekst med helt motsatt budskap.^[29] I en oppramsing av språkbruk og argumentasjon som de tok avstand fra, ble «jøde» satt sammen med ord som ellers brukes mer entydig som skjellsord. Budskapet ble misforstått, men sammenstilling av ord var nok likevel noe uheldig.^[30] Men vi har altså ikke problemer med antisemittisme i norsk hiphop. Nabolandet vårt har likevel ikke vært like heldige.

Sveriges mørkere understrøm

I Sverige har det nemlig gått langt. I 2012 kom hiphop-artisten Dani M med uttalelser på sosiale medier som minnet om klassiske antisemittiske konspirasjonsteorier om Rotschild-familien og jødisk styrt mediemakt.^[31] Den jødiske Rotschildfamilien er fortsatt et favorittoffer for antisemitter som vil trekke koblinger mellom jøder, finansmiljø og økonomisk overklasse, på tross av at de på ingen måte har den ledende posisjonen i dag som de hadde på 1800-tallet. Etter at det ble medieoppslag om kommentaren, gikk artisten ut og beklaget.^[32]

… jag tar avstånd från alla former av rasism och påståenden om att jag skulle vara antisemit. Jag har vänner från alla religioner, däribland judar och jag känner inte alls igen mig i dessa påståenden.

Det jag ville poängtera i min kommentar är att man kan vara motståndare till den politik Israel för utan att vara antisemit, även om jag i efterhand inser att jag uttryckt mig klumpigt.

Om man skal ta Dani M på ordet, vil det bety at han har gått i den samme fellen som en del både venner og fiender av Israel innimellom gjør – han klarer ikke å skille mellom staten Israel og verdens jøder. Det er synd, for det er strengt tatt ikke så vanskelig.

 

Gjennom Dani M kan vi også se en kobling mellom mer «alternative» konspirasjonsmiljø og mer tradisjonelle høyreekstreme miljø. Dani M er nemlig sympatisør av miniputtpartiet Partiet De Fria, som fikk i underkant av 500 stemmer i Riksdagsvalget i 2014. Dette partiet har gjort seg bemerket gjennom sitt fokus på klassiske konspirasjonstema om Bildebergergruppen og «New World Order», men ser også disse som uttrykk for en «sionistisk» konspirasjon, og her er «sionisme» rett og slett brukt som et kodeord for klassiske antisemittiske forestillinger. Denne utviklingen kom da Carl Norberg tok makten i partiet i 2014. Han kom da fra avisen Nya Tider, som ble startet som et partiorgan for det rasistiske, høyreradikale partiet Nationaldemokraterna, som brøt ut fra Sverigedemokraterna i 2001. Både Partiet De Fria og bladet Nya Tider har funnet seg en slags «brungrønn» nisje, hvor de kobler rasistiske konspirasjonsteorier med natur- og miljøvern.^[33]

 

Hadde antisemittismen i svensk hiphop bare handlet om Dani M, hadde det vel ikke vært så mye å skrive til Norge om, men også rapperen Ken Ring har i et par av sine låter spredt ideer om at jøder styrer USA og ellers driver med å grafse til seg rikdom.^[34] Låtene er ellers fylt av berettiget harme over fattigdom, undertrykkelse og nød. Det kan dermed se ut som Ring går nettopp i den retningen som Tupac advarte mot. Et i og for seg positivt engasjement for rettferdighet blir kanalisert inn i en konspirasjonsteoretisk, og i dette tilfellet også en antisemittisk, retning. Det som kunne ha blitt et positivt bidrag til samfunnet, blir et negativt et i stedet.

 

Nok et eksempel er da et medlem av gruppen Labyrint, som tilhørte samme plateselskap som Dani M (Redline Records), i 2014 spredte ideen om at terrorgruppa IS egentlig var drevet av «zionister».^[35] Som en illustrasjon på at troen på én konspirasjonsteori gjerne følges av troen på flere, kan det nevnes at Dani M også antyder støtte til 9/11-konspirasjonsteorier i musikkvideoen til låta «Agenda» fra 2013. Her legges bilder av tvillingtårnene ut til verselinjen «mörka delar i historien dom forsöker dölja».^[36]

 

Nå er det ikke flere markante eksempel på slik tenking fra svensk hiphop enn at det går an å holde oversikten. Det er nok tross alt et betydelig mindre problem også der enn i deler av amerikansk rap, selv om problemet er større enn i Norge. Heldigvis har Sverige også et betydelig antirasistisk miljø, og bl.a. tidsskriftet Expo har reagert kraftig på en del av disse utspillene, noe som innimellom har resultert i noen kanskje litt halvhjertede beklagelser, som vi så fra Dani M over.

 

Konspirasjonstenkningen ser derimot ikke ut til å ha avfødt mange kraftige reaksjoner fra innad i det svenske hiphop-miljøet, og det er kanskje den største utfordringen. Labyrint ble f.eks. kåret til «årets grupp» på Kingsizegalaen i 2015. Sverige kunne dermed trengt en Makaveli. Eller i det minste en Evig Poesi – for kampen internt i hiphop-miljøene er neppe over med dette.

Avslutningsvis er det dermed bare å håpe at litt flere i framtida gjør som Talib Kweli anbefaler og sparer spøkelseshistoriene til ungene. Vi er vel tross alt voksne folk?

 

Fotnoter:

1. Eric Oliver, Thomas J. Wood (2014): «Conspiracy Theories and the Paranoid Style(s) of Mass Opinion». American Journal of Political Science, volume 58, issue 4, s. 952–966, October 2014. ↑
2. Cass R. Sunstein (2014): Conspiracy Theories and Other Dangerous Ideas. Simon & Schuster, s. 356/555. ↑
3. Jennifer A. Whitson, Adam D. Galinsky (2008): «Lacking Control Increases Illusory Pattern Perception». Science 03 Oct 2008, vol. 322, issue 5898, s. 115–117. ↑
4. Daniel Pipes (1997): Conspiracy. How the Paranoid Style Flourishes and Where It Comes From. Free Press. Hentet fra http://www.danielpipes.org/books/conspiracychap.php. ↑
5. Tupac Shakur (1996): intervju. Renskrevet og korrigert fra en transkripsjon på http://www.2pacmania.de/seinewerke-interview9.php, basert på lydklipp som kan høres på https://youtu.be/WQeGvUacgr8. ↑
6. Et trist og typisk eksempel er «dokumentaren» Tupac Breaking The Oath fra 2010, kan ses på https://www.youtube.com/watch?v=Gyx-OVhaCbU, men la helst være. ↑
7. Michael J. Wood, Karen M. Douglas og Robbie M. Sutton (2011): «Dead and Alive: Beliefs in Contradictory Conspiracy Theories». Social Psychological and Personality Science 00(0) 1–7. ↑
8. BeatGrade (2015): Krs One – Explains the Illuminati, Freemasons, and if he’s a member. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=IZqghCSEj94. ↑
9. Scarface (2013): Intervju med Hardknock.tv 25.4.2013. Hentet fra http://hardknock.tv/scarface-talks-tupac-kendrick-lamar-music-executives-brainwashing-a-generation/#sthash.rR7XHPXZ.dpbs. ↑
10. Christgau, Robert (1989): «The Shit Storm». LA Weekly. Hentet fra http://www.robertchristgau.com/xg/music/pe-law.php. ↑
11. Baker, Greg (1990): «The Education of Professor Griff». Miami New Times. 11.7.1990. Hentet fra http://www.miaminewtimes.com/news/the-education-of-professor-griff-6362502. ↑
12. SPLC (2016): «Nation of Islam». Hentet fra https://www.splcenter.org/fighting-hate/extremist-files/group/nation-islam. ↑
13. Rickford, Russell J. (2003): Betty Shabazz: A Remarkable Story of Survival and Faith Before and After Malcolm X. Sourcebooks, s. 500–508. ↑
14. Jet (1995): «Settlement reached in Murder_For_Hire-Case Against Malcolm X’s Daughter, Qubilah Shabazz». Jet 15.5.1995, s. 17. Hentet fra https://books.google.no/books?id=Nz0DAAAAMBAJ&pg=PA17. ↑
15. Malcolm X, Alex Haley (1965): The Autobiography of Malcolm X. Ballantine Books, s. 391. ↑
16. Parks, Gordon (1965): Intervju med Malcolm X. Hentet fra http://www.malcolm-x.org/docs/int_parks.htm. ↑
17. Louis Farrakhan, Alex Jones (2016): «Minister Louis Farrakhan Speaks: The Full Interview with Alex Jones». Hentet fra https://www.noi.org/minister-farrakhan-alex-jones-interview/. ↑
18. Se f.eks. i siste verset av låten «When I get to Heaven» fra albumet Lethal Injection (1993), hvor Ice Cube blant annet rapper linjene «But Elijah’s got a plan/ Got the white man screamin’: ‘Damn that Farrakhan!’/Cause one day these babies are uprise/Much more than bowties and bean pies/Kickin’ knowledge at 7-11/And they won’t call me a nigga when I get to heaven». ↑
19. Davey D (2013): «Still Ruthless». Intervju med Jerry Heller. Hiphopandpolitics.com 14.5.2013. Hentet 29.3.2016 fra http://hiphopandpolitics.com/2013/05/14/still-ruthless-the-inner-workings-of-nwa-intv-w-jerry-heller/. ↑
20. SPLC: «Jewish Defense League». Hentet 29.3.2016 fra https://www.splcenter.org/fighting-hate/extremist-files/group/jewish-defense-league. ↑
21. FBI (1997): «Freedom of Information and Pirvacy Acts. Tupac Shakur». Hentet 29.3.2016 fra https://vault.fbi.gov/Tupac%20Shakur%20/Tupac%20Shakur%20Part%201%20of%201/view ↑
22. Danny Leigh (2000): «Chillin’ with Cube». The Guardian 25.2.2000. Hentet fra http://www.theguardian.com/film/2000/feb/25/icecube. ↑
23. The Final Call (2013): «Chuck D on Farrakhan & Hall of Fame induction». Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=-uZ1mT5A2Tk ↑
24. Adam K Raymond (2014:) «Why Did Islam Disappear From Hip-Hop?». Vocative 27.10.2014. Hentet fra http://www.vocativ.com/culture/religion/islam-hip-hop/. ↑
25. Andrew Friedman (2013): «A Quick Look Into Hip-Hop’s Odd Anti-Semitic Streak». Noisey Music by Vice 7.5.2013. Hentet fra http://noisey.vice.com/blog/a-quick-look-into-hip-hops-odd-anti-semitic-streak. ↑
26. CDC (2016): «The Tuskgee Timeline». Hentet fra http://www.cdc.gov/tuskegee/timeline.htm ↑
27. NTB (2015): «Undersøkelse: Folkets tillit til myndighetene er styrket». Dagens Næringsliv 9.6.2015. Hentet fra http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/06/09/1852/underskelse-folkets-tillit-til-myndighetene-er-styrket. ↑
28. Kingsize (2013): «En låt om konspirasjonsteorier i hiphop-miljøet». Kingsize.no 23.4.2013. Hentet fra http://www.kingsize.no/News.aspx?ArtNo=27034. ↑
29. Magdi (2016): Instagram. Hentet fra https://www.instagram.com/p/BEN-xTJJbrP/?taken-by=karpe_diem_offisiell. ↑
30. Ervin Kohn (2016): «Kjære Karpe Diem: Spill inn Attitudeproblem på nytt». Aftenposten 18.4.2016. Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kjare-Karpe-Diem-Spill-inn-Attitudeproblem-pa-nytt–Ervin-Kohn-8434373.html. ↑
31. Daniel Vergara (2012): «Hip hop-artist sprider antisemitism». Expo 26.11.2012. Hentet fra http://expo.se/2012/hip-hop-artist-sprider-antisemitism_5491.html. ↑
32. Kingsize (2012): «Dani M försvarar sig mot Expo-artikel om antisemitism». Kingsize.se 28.11.2012. Hentet fra http://www.kingsizemagazine.se/musik/dani-m-forsvarar-sig-mot-expo-artikel-om-antisemitism/. ↑
33. Mathias Wåg (2015): «När brunt möter grönt». Tidningen Syra. August 2015. Nettsiden er omgjort siden da, men teksten hentet via en cache på http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:BqUbwcYYuTgJ:research.nu/nar-brunt-moter-gront/+&cd=1&hl=en&ct=clnk&gl=no. ↑
34. I låta «Holl om dom» (2007) finner vi linjene «till fångarna som sitter där i burarna på Kuba/ enbart för att USA är styrt av några judar», og i «Fritt Palestina» (2009) rapper han «Vi kommer aldrig svika/ bara kämpa för att bli lika/ och lika rika som alla judar». ↑
35. Clas Svahn (2014): «Artist anklagar judar på Instagram». Dagens Nyheter 7.8.2014. Hentet fra http://www.dn.se/kultur-noje/musik/artist-anklagar-judar-pa-instagram/. ↑
36. Dani M (2013): Agenda. Redline Recordings. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=aFMX8el612E. ↑