Jan Haugland
Latest posts by Jan Haugland (see all)
- Jehovas vitner strammer skruen - 3. februar, 2017
Jehovas vitner er mer aktive på gatene og dørklokkene enn før. Det har sine grunner, og de er ikke spesielt hyggelige.
Du trenger ikke være ekspert på Jehovas vitner for å kjenne til deres vanlige former for forkynnelse: å ringe på døren din, eller å stoppe deg på gaten. Du har kanskje merket at dette skjer oftere enn før? Og om du bor i en storby (vel, i dette landet, Oslo) har du kanskje lagt merke til at vitnene nå i tillegg har proft utseende stands med litteratur.
I august 2012 rapporterte trossamfunnets sentrale ledelse, Selskapet Vakttårnet, at de hadde gjennomført et vellykket pilotprosjekt på Manhattan i New York. De hadde satt opp profesjonelle informasjonskiosker på tett trafikkerte steder, og skal vi tro dem selv var responsen meget positiv.
Programmet kalles «metropolitan witnessing», altså storbyforkynnelse, og kun de beste av de beste av vitnene får lov til å være med. Så, om du ser en av de større, faste salgsbodene med «jw.org» på, så har du æren av å treffe kremen av lokale forkynnere, utvalgte pionerer som har vært gjennom en grundig utvelgelsesprosess for å stå der.
Det er sterke krefter i gang i Jehovas vitner om dagen. Om man skal forstå hva som skjer må man se nærmere på vitnenes store samlingspunkt: Sommerstevnene.
Frelsen satt i stevne
Denne sommeren har vitnene vært til stede på bevegelsens årlige stevner. Disse er en viktig institusjon i Jehovas vitners verden.
Stevnene kommer i to varianter. På såkalte kretsstevner (engelsk: assemblies), er kanskje et dusin menigheter samlet en helg om høsten eller våren, med et program som ligner på et forlenget vanlig menighetsmøte. Det store sommerstevnet (engelsk: convention) har vanligvis flere deltakere, varer i tre dager og er helt sentralt i bevegelsens liv.
Sommerstevnene er begivenheter vanlige vitner setter høyt. Det vil være uhørt å ikke møte opp for medlemmer som ikke har gode grunner (som sviktende helse) til å holde seg hjemme. For en del av deltagerne kan det bli nødvendig å reise langt, og stevnet blir familiens sommerferie.
Her har man mulighet til å treffe gamle og nye venner fra andre deler av landet, noe som er viktig, siden vitner ikke bør sosialisere utenfor menigheten. Ei heller bør man finne ektefeller som er «verdslige», så stevnene blir ekstra viktige for unge Jehovas vitner som ser etter en partner som er «i sannheten».
For Jehovas vitners ledelse er sommerstevnet en anledning til å snakke rett til flokken. Budskapet blir spisset og kan være mer direkte. Man trenger ikke legge fingrene mellom, slik man til en viss grad gjør i bladet Vakttårnet.
Stevnet sommeren 2016 het Vær lojal mot Jehova! (Remain Loyal to Jehovah!) Denne tittelen fortoner seg ikke særlig ekstrem for utenforstående. Lojalitet mot Gud høres ut som en rimelig oppfordring i en kristen bevegelse. Men for vitnene betyr det noe mer konkret: det betyr absolutt lydighet mot Vakttårn-ledelsen.
Disposisjonen fra ordstyrerens introduksjon til stevnet, som ble lekket på nettet, (se disposisjoner og videoer) inneholder mye intern terminologi, men er likevel talende:
“Like the anointed, the “other sheep” must “keep following the Lamb no matter where he goes” (Joh 10:16; Rev 14:4)
Members of the “great crowd” have the heartfelt desire to be loyal to the symbolic Jew, representing the anointed ones including “the faithful and discreet slave,” God’s channel for dispensing spiritual food and enlightenment to the visible part of His organization (Re 7:9; Mt 24:45; Zec 8:23; w96 3/15 16-17 9-10)
We want to be loyal to all those who are appointed to take the lead in Jehovah’s organization, whether of the anointed or of the “other sheep” [Read 3 John 5, 6] (w96 3/15 16-17 11, 14)”
De vanlige medlemmene, som faktisk omtales som «andre sauer», får her høre at lojalitet mot Gud er nøyaktig det samme som lojalitet mot Selskapet Vakttårnet – «Guds kanal» – og alle dets representanter.
Å ikke følge ledelsens direktiver og regler er dermed illojalitet mot Gud selv.
Den absolutte lydighet
Stevnet følger en mal som ble utarbeidet for mange tiår siden: Alle Jehovas vitner blir innprentet at lydigheten mot overordnede må være tilnærmet absolutt.
Barn skal være lydig mot foreldre, kvinner mot sin ektemann, vanlige forkynnere skal være lydig mot menighetens eldste, og alle skal være lydige mot Selskapet Vakttårnets representanter og direktivene i dets litteratur. De øverste nivåene i organisasjonen utnevner trinnene under seg. Instruksjoner sendes nedover, rapporter og absolutt lydighet sendes oppover.
For de som er eller har vært medlem av et alminnelig trossamfunn, er det en ganske fremmed tanke at man ikke kan gi uttrykk for selv det minste avvik i lærespørsmål. For et Jehovas vitne er det omvendt. Tanken på noen som helst trosfrihet er helt fremmed.
Hvis et Jehovas vitne skulle uttrykke en annen tolkning av Åpenbaringens kapittel 20 enn den offisielle, vil de bli utstøtt. Om et vitne mener at vitenskapelige beviser for biologisk evolusjon er ganske overveldende og ikke i strid med Bibelen, vil de bli utstøtt. Gir noen uttrykk for at Babylons kong Nebukadnesar II ødela Jerusalem i 587 f.Kr. (som historien viser), ikke 607 f.Kr. (som ledelsen hevder) vil de bli utstøtt.
Hva utstøtelse faktisk betyr, ble forklart meget tydelig på årets sommerstevne.
For ganske få år siden var disse stevnene tre dager med voksne menn (og kun menn) i konservative dresser som holdt taler basert på disposisjoner utarbeidet fra sentralt hold. I år var det i tillegg lagt inn en rekke videoinnslag. Kanskje var videoene ment å gjøre opplevelsen litt mindre ensformig, samt å sikre at budskapet ble levert nøyaktig som planlagt.
Full mobilisering
Budskapet var at troende vitner skal kutte absolutt all kontakt med dem som blir utstøtt – selv deres egne barn. Dette er strengt tatt ikke noe nytt, Jehovas vitner har alltid lært at man ikke skal ha kontakt med dem som faller fra menigheten. Problemet er at disse hjerteskjærende reglene kan bli tøyd av medlemmene. Slik kan normale menneskelige følelser komme i veien for menighetens lære.
Slikt skal det bli slutt på nå.
En videofilm i god amerikansk «infomercial»-stil får budskapet klart frem: et tidligere utstøtt vitne, en ung kvinne, forteller om hvor takknemlig hun er for at hennes foreldre ikke engang plukket opp telefonen da hun ringte. På denne måten fikk de presset henne til å vende tilbake til menigheten (se video 14–1 og spesielt 15-1, men vær mentalt forberedt først). Hennes alvorlige synd: hun hadde innledet et forhold til en ikke-troende kollega.
Tidligere var det slik at denne praksisen overfor utstøtte kun gjaldt døpte vitner som hadde blitt eksplisitt utstøtt av menighetens eldste (eller selv meldte seg ut).
“Loyal Christians would not associate with “anyone called a brother” who is practicing serious sin
This is true even if no congregation action has been taken, as may be the case with an inactive one (w85 7/15 19 14)
This can be a real trial when a family member is involved
We must not allow strong family ties to lead us to compromise loyalty to Jehovah and his organization (w13 1/15 15-16 16-20)”
Nå synes det som om også menighetens menige medlemmer skal merke seg hvem som gjør gale ting, og styre klar av dem. Dette inkluderer spesielt de såkalte «inaktive». Merk at dette er et klart definert begrep i Jehovas vitner: det sikter til dem som ikke har rapportert noen forkynnelse de siste seks måneder.
Tidligere har det i praksis vært mulig for døpte medlemmer å ha et slags passivt medlemskap, for å unngå at venner og familiemedlemmer kutter all kontakt med dem. Dette smutthullet blir nå murt igjen. Nå skal alle delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet, eller risikere å bli utstøtt av venner og familie.
Så om du synes å registrere at det er flere Jehovas vitner som er ute og banker på dører eller holder seg på gater og torg nå for tiden, kan dette godt være grunnen. I den norske vinteren må de ut i kulden for å misjonere, eller risikere å bli støtt ut i en annen, og enda verre kulde.
En sjalu gud
Vitnenes Jehova er en sjalu gud, og med menighetens harde holdning til sine egne medlemmer er det opplagt ikke noen nåde i vente for resten av verden. Kort sagt venter de at Gud i svært nær fremtid vil føre en bokstavelig krig mot hele Jordens befolkning, Harmageddon-krigen, og utrydde alle som ikke er Jehovas vitner. De få som overlever vil deretter leve evig på en paradisisk jord.
I forkynnelsen legger vitnene forståelig nok mer vekt på den delen av læren som handler om å leve evig. På direkte spørsmål om Jehovas vitner lærer at det bare er de som blir frelst, er de faktisk instruert om å lyve og svare «nei».
«Mener Jehovas vitner at de er de eneste som blir frelst?
Nei. I århundrenes løp har det levd millioner av mennesker som ikke har vært Jehovas vitner, og som vil få mulighet til å bli freslt. Bibelen forklarer at det i Guds lovte, nye verden «skal finne sted en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24:15) Dessuten vil mange av dem som lever nå, kanskje begynne å tjene Gud, og også de vil oppnå frelse. Det er uansett ikke vår oppgave å bestemme hvem som skal eller ikke skal bli frelst. Den oppgaven er helt og holdent overlatt til Jesus. – Johannes 5:22, 27.»
Men dette er en i overkant kreativ måte å svare på. Jehovas vitner tror at de som alt er døde får en ny sjanse på dommens dag, og dessuten er det i prinsippet Jesus som dømmer. Men det var jo ikke spørsmålet. Alle vitner vet at det ærlige svaret er «ja», men de vet også at skal de håpe å rekruttere utenforstående, må sannheten pyntes på.
Man kunne tro at når hvert eneste medlem er aktivt ute og prøver å rekruttere nye medlemmer, vil dette resultere i stor vekst. Men så er ikke tilfelle. Spesielt i den vestlige verden, og etter hvert også i andre regioner, trår bevegelsen vannet og holder i beste fall medlemstall som er i tritt med befolkningsutviklingen .
De som faktisk slutter seg til bevegelsen utenfra, blir gjerne rekruttert i eksisterende sosiale nettverk – familie, venner og kolleger – på samme måte som for andre trossamfunn (se Stark & Bainbridge 1980). Praktisk talt ingen verves gjennom misjon.
Forkynnelsen i Jehovas vitner har derfor en annen funksjon.
Intensitet skaper lojalitet
Å banke på dører og misjonere på gaten krever stor grad av innsats fra vitnene. De har ofret mye i form av tid, krefter, penger, utdannelse og sosiale relasjoner for å forbli vitner. I et slik høyintensivt trossamfunn blir menighetslivet også livet ditt, og det skal mye til å bryte ut – spesielt for dem som har vært i menigheten hele livet. Så jo mer krevende misjonen er, desto mer lojale blir misjonærene.
Forkynnelsen fungerer også prominent i Vakttårnets frelseslære. Som vi ser ovenfor: hvem som blir frelst bestemmes av Jesus, men ikke på bakgrunn av gode handlinger eller god moral. I stedet dømmes mennesker på hvordan de reagerer på Jehovas vitners forkynnelse. Så vitnene trenger ikke å bli lei seg om du smeller igjen døren for dem. De har jo gjort jobben sin og vil bli frelst, mens du nettopp har dømt deg selv til å bli drept av Gud i Harmageddon-krigen.
Men den nye linjen fører også til at ledelsens harde kontroll over trossamfunnet blir mer synlig. For det er liten tvil om at innstrammingen av kravene til forkynnelse, og den nye vekten på utstøtelse, har fått flere av vitnene ut for å gå på gaten og banke på dører. Dermed må du nok regne med å høre fra vitnene i nær framtid.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.