Humanismen er ikke knyttet til én bestemt filosof eller filosofisk retning, men det betyr ikke at livssynshumanismen ikke har noe å lære av filosofien, konstaterer filosof og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund Kaja Melsom i denne artikkelen, som opprinnelig ble publisert i antologien Verdier og verdighet i 2007.
Kategori: Humanisme og ateisme
21. august åpnet semesteret på Menighetsfakultetet i Oslo. Og åpningstalen ble holdt av ateist, humanist, Vårt land-spaltist, HEF-rådgiver og tidligere Humanist-redaktør Didrik Søderlind. Og det uten at bygget ristet i sammenføyningene. Verden er i sannhet i endring.
Hva er egentlig det idémessige grunnlaget for livssynshumanismen? Filosofen Morten Fastvold tar en gjennomgang av det nordiske humanistmanifestet.
Den ateistiske skribenten Bjørn Stærk har skrevet bok om Jesus. Resultatet er omtrent så langt fra nyateismen man kan komme.
Nyateistane har gått i strupa på religionen og, til ein viss grad, religiøse menneske. I tre nye bøker får dei motbør. Men kor relevant er nyateismen for norske forhold?
I sin nyeste bok hevder Larry Siedentop at Vestens sekulære og liberale tenkesett er et uekte barn av kristendommen. Det vil nok skurre for mange livssynshumanister, men er argumentet rett?
En ny bok hevder at ateisme har like lange tradisjoner som religion. Men kan moderne ateisme knyttes til filosofene fra antikkens Hellas?
Fri tanke-journalist Even Gran har skrevet et engasjerende, opplysende og til dels rystende reisebrev fra sekularismens Amerika.
Humanister har en tendens til å forestille seg at livssynet deres oppsto med renessansen. Da våknet rasjonaliteten og fornuften, etter å ha vært knuget av kristendommen gjennom en lang og mørk middelalder. Deretter har vitenskap og fritenkeri vokst fram i opposisjon mot kirken, og endt opp i dagens livssynshumanisme.
Humanister liker å tro at de er rasjonelle og vitenskapelige, men i sin forståelse av renessansen og kirkehistorien har de svelget noen moderne myter. I dette foredraget fra Human-Etisk Forbunds landskonferanse 2015 tar filosof Morten Fastvold et oppgjør med disse mytene.